Hva mener du, skal jeg stå og rope til dem?

Dette spørsmålet kom fra en leder.  Han  begynte å bli sliten av folk som stadig tok seg friheter, og jeg hadde dristet meg til å ta opp tema som grensesetting og tydelig kommunikasjon. Der og da gjorde jeg en viktig oppdagelse når det gjelder grensesetting og hvorfor det er vanskelig. Eller rettere sagt, mange års erfaring kom plutselig opp til bevisstheten og meldte seg til tjeneste. Det hele dreier seg om begrepet "allminnelig folkeskikk". Den alminnelige folkeskikken ligger i oppdragelsen vår,  i kulturen vår og i arven vi har fått med oss. Vi vet intuitivt hva vi kan og bør gjøre i ulike situasjoner, vi forholder oss til korrigeringer og vi søker bekreftelse. Vi er godt utstyrt med verktøy  til å takle de aller fleste situasjoner innenfor denne ramma.  Og - dette er viktig - vi har en forståelse av at denne "allminnelig folkeskikk" ramma er noe vi deler med folk flest. Men hva hvis en arbeidstaker eller kollega bevisst eller ubevisst trår utenfor denne ramma, og ikke innretter seg? Da kan det fort bli ubehagelig på flere måter. Ei utfordring er at mange ledere da plutselig står uten verktøy, fordi hele verktøyskrinet deres er basert på aktiviteter innenfor folkeskikkramma. Når du er vant til å utøve ledelse basert på tillit, kan det være direkte smertefullt å innføre kontrollrutiner overfor enkelte  arbeidstakere eller et arbeidsmiljø. Og å håndheve konsekvenser ved uønsket atferd koster fort både nattesøvn og annet. Fordi rollen er ny, rollemodellen ukjent og selvbilde/identitet blir utfordret. Hvem vil jeg være som leder? Og hva gjør jeg når situasjonen krever noe annet av meg enn den jeg ønsker å være? Å ta grep om slike situasjoner krever i første rekke at du erkjenner hva som skjer med deg og hvorfor du opplever situasjonen som ubehagelig. Deretter handler det om å definere hvordan du som leder VIL  ha det. Prosessen videre byr på  mange mulige veier, som på hvert sitt vis kan skape uventede resultat og nye mestringsopplevelser.