Skrivekløe

I blant unner jeg meg en tur langs Mjøs-stranda, fra Hamar sentrum og nordover mot Domkirkeodden. Hver gang jeg passerer det nøyaktig planlagte kaoset av gedigne fargeblyanter, som alle bærer preg av slitasje etter vær, vind og klatreglade unger, tenker jeg det samme:

Dette er mitt liv. Eller rettere sagt, dette er livet jeg ønsker meg, fylt av farger og muligheter og skriveredskaper som får teksten til å flyte lett, ta form og gi mening til den som leser.

Samtidig har denne vasen av blyanter en nær slektning i pinnespillet Mikado, så det er viktig å tenke nøye gjennom hvilken blyant det er riktig å starte med. Velger jeg feil, raser kunstverket sammen, og jeg ødelegger for det som kunne vært av andre skriveprosjekter.

Hvor begynner jeg å lirke?

Et skrivende menneske

Jeg har skrevet så lenge jeg kan huske. Med en storesøster som likte å lære bort, var jeg langt inne i bøkenes verden, og leste lenge før jeg begynte på skolen. Hjemme skrev jeg ut den ene skriveboka etter den andre med historier og stiloppgaver jeg fant på selv. Som russ fikk jeg stipend fra skolen for å studere norsk videre. Det ble det, uvisst av hvilken grunn, ikke noe av.

Jeg valgte en samfunnsfaglig retning i stedet.

Ett eller annet sted på vegen trykket noen på pauseknappen. Trolig var det livet selv som sto i veien for skrivinga. Jeg forsto nok ikke hvor viktig det var for meg å uttrykke meg skriftlig, og hadde neppe tillit til at det jeg skrev, kunne ha verdi for andre.

Da jeg opprettet bloggen i 2011, var det som om alt det jeg hadde demt opp gjennom flere år, tvang seg fram. Jeg måtte bare skrive mer, enda litt mer og litt til om ting jeg var opptatt av.

I 2013 ble det skrivekurs i London med Jan Kjærstad, sammen med journalister, forfattere og forlagsfolk som visste hvor de ville. Jeg bare var, og hadde noen magiske dager med absolutt tilstedeværelse i eget liv. Ble jeg mer produktiv etterpå? Nei, bare mer hel.

Veivalg

Da Øycoachen AS så dagens lys i februar 2025, var det skriftlige formidlingsbehovet en utløsende faktor. Nå er målet å benytte fagkunnskapen jeg har bygd opp over år, som en kilde til å skrive mer.

Med skrivinga som verktøy vil jeg jobbe for fred i verden (intet mindre!) gjennom å hjelpe folk å holde på den konstruktive dialogen i alle situasjoner der vi er avhengige av hverandre. Av samme grunn fortsetter jeg å tilby coaching, kurs, lederutvikling, foredrag og prosessledelse. Dette vil jeg kombinere med et bokprosjekt eller to.

På bokfronten skjer det spennende ting denne våren, og siden jeg deler disse ambisjonene med dyktige samarbeidspartnere og gode hjelpere, har jeg trua. Mer informasjon kommer.

Denne gangen skal jeg ikke skrive tankene mine i sand, men mellom to permer.

Fra Lego-utstillingen på Hadeland Glassverk sommeren 2024