Hva vil det si å sortere?

Vel hjemme etter gode feriedager som ble brukt til å slippe ned skuldre og snuse på nye inntrykk, får jeg lyst til å skrive noen ord om sortering. Som coach er det ofte nettopp det jeg bidrar med, å hjelpe folk å sortere tankene sine. Noen ganger handler det om floker vi har konstruert i hodet vårt over tid, og som igjen kompliserer valg i hverdagen. "Hva hvis" og "tenk om" har overtatt plassen for spørsmål som "Hva vil jeg stå for?" og "Hvorfor er dette viktig for meg?"  I ei samtale for ei stund siden, kom det fram at "Hvis vi ansetter den personen, vil kanskje noen tro at..".  På den andre siden var det nettopp denne personens kompetanse bedriften opplevde de hadde behov for. Sorteringsjobben i denne sammenhengen handlet om å strippe temaet ned til kjerneverdiene: Hvem vil vi være, og hvordan vil vi vise hva vi står for? Andre ganger handler sortering om hva vi faktisk blir tillagt av meninger og hvordan vi selv oppfatter egen atferd og eget ståsted. Gjennom et voksenliv er det ikke til å unngå at vi noen ganger blir fortalt hva vi mener og hvem vi er. Det kan være en utfordrende opplevelse, uansett hvem som er avsender av denne type "informasjon". Sorteringsjobben vi står overfor i slike sammenhenger er, slik jeg ser det, ikke å la seg lokke ut på avsenderens banehalvdel, men holde fast på de normene for kommunikasjon vi tror på ellers i livet. Jeg har tidligere sitert moren min i denne sammenhengen i forhold til en person som opptrådte uryddig i hennes liv: "Han skal ikke få bestemme hvilket nivå jeg skal kommunisere på."  Vi er og skal være premissleverandører i eget liv, og da er det grunnleggende viktig at vi selv har et bevisst forhold til hvorfor vi gjør det vil gjør, og sier det vi sier. I dette ligger det også at det er vår egen oppgave å sortere hvilke tilbakemeldinger vi tar med oss videre og lærer av, og hvilke vi ikke har bruk for og som får stå for avsenders regning.

Den tredje sorteringsjobben vi med ujevne mellomrom står overfor, er veivalg. Enten det gjelder jobb, parforhold, bosted eller andre tema, kan det være utrolig godt å ha noen å bryne tankene sine på. Et av de viktigste spørsmålene å stille, er om motivasjonen er noe vi vil vekk fra, eller om det er et positivt mål vi strekker oss mot? Ønsker vi å rømme fra situasjonen vi er i, eller ser vi en utviklingsmulighet vi vil prøve ut? Hvilke alternativer har vi? Finnes det kombinasjonsmuligheter her? Hvordan ser vi for oss livet om 2 år? 5 år?  Hva er det viktigste vi må gjøre for å komme dit? Alternativt blir det fort som i sangen vi lærte på barneskolen:

Og mannen ville fra nissen flyttemen reisen ble ham til ingen nyttefor oppå vognlasset nissen lo:Jeg tror vi reiser i lag vi toJeg tror vi reiser i lag vi to...