I have a dream slår Hakuna Matata

I A-magasinet denne helga finner jeg en liten oppdatering under "Utenriks":

"En amerikansk-canadisk undersøkelse slår fast at de som føler det er "en mening med livet", lever lengre enn de som tar hver dag som den kommer. Dessuten: De som setter seg store mål som styrer dag-til-dag aktivitetene, er mer immune mot sykdommer og alderdomstegn enn de som surrer bort dagene."

Interessant ..  tenker jeg, og slår ganske fort fast at utenriks-referansen er det minst interessante i dette funnet, jeg antar at innholdet er like relevant uansett hvor i verden vi bor. Kanskje med ett unntak. De som lever under totalitære regimer kan noen ganger få forkortet levetiden nettopp fordi de tar bevisste valg og har noe å slåss for, og det ikke faller i god jord hos motparten. Men innenfor rammen av demokrati og ytringsfrihet, samt opposisjon som ikke har dødelig utgang, er funnet i denne undersøkelsen uhyre viktig. Vi lever lengre og har bedre helse hvis vi har noe å tro på, og setter oss selv inn i en større sammenheng. Jeg har lenge visst at engasjement påvirker utholdenhet (det er utrolig hva vi har kapasitet til bare saken er viktig nok) men dette med levealder er nytt for meg. Ikke helt forresten, jeg er jo fullstendig klar over at bedrifter med langsiktige mål og bevisste handlinger lever lengre en de som opererer fra dag til dag, så overføringsverdien er åpenbar. Derfor: Hvordan holdt Nelson Mandela motet oppe på Robben Island? Hva får en ung mann til å gi avkall på et liv med trygge rammer til fordel for et prosjekt som Streetlight? Hvorfor går noen rett i forfall ved pensjonsalder? Er det naturlig at ektefeller som har levd sammen i mange år, dør med kort tids mellomrom? Hvor kommer ekstremkreftene og motet fra når det står om å redde liv, enten det gjelder brann, ulykke eller andre katastrofer? Hva påvirker dugnadsånden i et lite lokalsamfunn? Alt  koker ned til verdier, til innhold og mening og tilhørighet. Det er dette vi lever for, det er det som holder motoren i gang. Noe eller noen å bry oss om, at det er bruk for oss, at vi gjør en forskjell, at vi føler oss levende. Uten disse drivkreftene er det ikke så farlig, det er ikke noe som er viktig nok. Ikke døden heller.  Tenker jeg. .. med ønske om et langt liv og god helse til deg som leser dette.

John Donne (1572-1631) No man is an island, norsk gjendiktning:

«