It's time out

Når stoppet du sist opp for å tenke etter hva du egentlig holder på med, eller rett og slett for å være i øyeblikket og nyte det? Er du av dem som har din egen tenkestubbe ute i skogen et sted, eller er det alltid et eller annet du skal rekke?

Som barn var jeg flink til å stoppe opp. Ja jeg var så flink til å stoppe opp at de andre ikke gadd vente på meg. Noen ganger ble det litt vanskelig, andre ganger gjorde det ingenting, jeg hadde tross alt et kott, ei lommelykt og ei bok, det var alt som trengtes for å skape min egen, hemmelige verden. Noe har skjedd på veien. Kalender, dato og klokkeslett preger en stadig større del av hverdagen min. Og jeg er ikke alene. Min forrige jobb besto blant annet av årlige samarbeidsmøter med bedriftsledere. Det var jeg som ringte og avtalte møtene. De lot det skinne gjennom at de egentlig ikke hadde tid, men når samtalen først var i gang, kunne den vare både en og to timer, og ofte var det jeg som til slutt tok initiativ til å avslutte og gå videre. Hvorfor? Fordi vi snakket om nettopp dette, om hverdagen som sluker deg, og om spørsmålene du aldri gir deg selv tid til å svare på. Hvordan trives jeg i lederrollen?  Hvordan er balansen mellom jobb og fritid? Hva er viktig for meg videre framover? Hva ønsker jeg å endre? Selv om vi ofte ikke setter av tid til dem, er dette spørsmål som stadig kverner i hodene våre, rett og slett fordi de er viktige. Mange av de tingene vi gjør, gjør vi fordi de er konsekvenser av andre ting igjen, og av prioriteringer vi gjorde for lenge siden. Men vi glemmer å spørre om disse prioriteringene fortsatt har gyldighet. Paulo Coelho fortalte i boka Zahir om bakgrunnen for de europeiske jernbaneskinnenes standardavstand i forhold til hverandre. De er beregnet ut fra den optimale avstanden mellom  hjulene til hestekjerrer som skulle frakte folk og varer på smale kjerreveier i Sør-Europa for flere hundre år siden. Er denne avstanden like gunstig for morgendagens lyntog?  (fortsetter under bildet..)

En erfaren coach kollega har valgt å etablere sin egen bedrift som hun rett og slett har kalt It's time out, og målgruppa hennes er ledere som har behov for  nettopp dette, å sette seg ned på en stubbe eller i et kapell eller et helt annet sted, finne tilbake roen og spørre seg selv: Hva vil jeg nå? Tar du time out? Hvor finner du ro og ny energi i ditt liv? Er det best å være alene og kjenne på stillheten, eller foretekker du å ha noen å snakke med? Slike ting lurer jeg på...