Kan det være nødvendig å være så sur?

Haff. Bunaden er for trang. Posten holder ikke sine egne frister. Det er meldt snø på 17. mai. Og jeg er sur. Det er rett og slett ikke mi uke. Eller for å si det på en annen måte: Verden oppfører seg ikke slik jeg hadde tenkt. Samtidig slår det meg at verden ganske ofte legger seg til rette rundt mine behov, om ikke denne uka. Ikke at jeg akkurat forventer det, det er bare slik at det meste  pleier å ordne seg, enten på den ene måten eller den andre. Hvis jeg tenker etter, er det egentlig slik nå også. Selvfølgelig har jeg flere finklær å velge mellom, varmt yttertøy fins i ulike varianter, og kanskje er det akkurat erkjennelsen av en krympet  bunad som får meg til å ta grep om egne prioriteringer knyttet til mat, helse og trening. Posten .. nei her kjenner jeg at jeg ikke er helt ferdig med å irritere meg, men trolig ligger det noen nyttige erfaringer å hente i denne opplevelsen også, om noen dager vel å merke. Gradvis tar jeg det inn over meg. At jeg produserer og sprer negativ energi. Sørger for at alle forstår at jeg ikke er fornøyd. At mine behov ikke er dekket. Humørsyke kalles det. Heldigvis for både meg og omgivelsene, rammes jeg ikke ofte av den syken. Heldigvis, fordi humørsyke i bunn og grunn handler om selvsentrert sutring, en misforstått, forurensende harme vi gjør krav på å øse ut over omgivelsene. Den smitter, og den har ikke et fnugg av fornuft i seg. Den bidrar ikke til at magen minker, at bunaden vokser eller at været ombestemmer seg, ikke en gang på selveste nasjonaldagen i et land der folk er vant til at det meste går på skinner, sånn i et globalt perspektiv. I hvert eneste møte med andre mennesker utveksler vi energi, positiv, negativ eller nøytral. Inni hodet fokuserer vi på hvordan verden virker på vår tilstand, uten samtidig å være bevisst hvordan vi selv innvirker på de som utsettes for oss. En skeiv kommentar, et oppgitt blikk eller et massivt oppgulp av frustrasjoner kan ødelegge det som i utgangspunktet var en god dag, eller i verste fall: et fint forhold. Vil vi det?  Det lurte nok Dum Dum Boys også på, da de skrev en egen låt til Knutsen og Ludvigsen i den perioden da de to vennene lå i rettsak mot hverandre: Kan det være nødvendig å være så sint? Kan det være nødvendig å være så sint, så ergerlig og grim Må man skjenne så lenge før det er blitt nok? Hva godt kan bli av det? Kan det være nødvendig å være så sint? Må man være det? Må man skjenne så lenge før det er blitt nok Hva godt kan bli av det? Kan det være nødvendig å rope så fæl så spesielle ord? Daske neven i bordet så koppene flyr dit kaktus og pepper gror? Kan det være nødvendig å være så sint Må man være det Daske neven i bordet så koppene flyr dit kaktus og pepper gror? Av og til blir du sint på det meste som er urettferdige ting og bedrøvelig vær Du kan ergre deg over en god del, men hva med din beste venn? Må man sitte i timevis uten et ord til rompa er blitt blå? Kan det være nødvendig å være så sint, så sint som jeg var nå? Kan det være nødvendig å være så sint? Må man være det? Kan det være nødvendig å være så sint, så sint som jeg var nå? Det blir blå kjole i år.