Kjærlighetens fem språk

I det forrige innlegget mitt skrev jeg om de usynlige kontraktene som det er så vanskelig å overholde, siden vi ikke har oversikt over innholdet. En av de mer kompliserte kontraktsområdene i livet mitt, har vært forholdet til partner. Nå er jeg så heldig at jeg har fått lov til å begynne på nytt, noen år klokere enn første gang,  både når det gjelder erfaring og faktisk kunnskap, og attpå til sammen med en som selv har blitt klokere med årene. Parforhold er nemlig  noe av det mest krevende vi begir oss inn på i livet, uten at det blir stilt noen krav til verken basis- eller spisskompetanse før vi starter.  Vi kommer gjerne fra hver vår kultur (selv ei lita bygd kan være multikulturell på sitt vis), har opplevd hver våre former for bekreftelser og avvisninger gjennom oppveksten, og det som er helt ok i en familie, kan være uakseptabelt i en annen. For et par år siden kom jeg over forfatter og parterapeut Gary Chapman.  Han hevder at det finnes fem grunnleggende kjærlighetsspråk:

• anerkjennende ord

• tid for hverandre

• tjenester

• gaver og

• fysisk nærhet.

Jeg tror at de fleste mennesker har sine virkelige styrker på 1-2 av disse språkene, slenger innom de andre tre av og til, mens de færreste behersker alle fem like godt. Det skal ikke mye fantasi til for å se at her er det lett å gå seg vill. Ei jente jeg hørte om, klaget over at mannen aldri sa at han var glad i henne. Litt lengre ut i samtalen kom det fram at hver vintermorgen før hun dro på jobb, hadde han allerede vært ute og skrapet snø av bilen. Men hvordan vekter vi disse ulike språkene, er alle like mye verdt for meg som mottaker? Hvordan setter jeg ord på det jeg ønsker meg mer av? Og hvis det er slik at jeg selv er sterkere på å gi anerkjennende ord enn på praktiske tjenester, er jeg villig til å snu litt på dette hvis partneren heller ville hatt litt mer hjelp? Er jeg flink nok til å verdsette de praktiske tjenestene som gjør hverdagen min lettere, og tiden partneren setter av til oss to i en hektisk hverdag, eller har jeg jeg fokus på det jeg savner?

Foto: Kari Rognerud Granlund

Generasjonen etter oss har ofte en tøff start på samlivet med huslån, små barn og krevende jobber, noe som gjør at de i enda større grad må vekte og ta stilling til de fem kjærlighetsspråkene. Hvordan vil de gi /få bekreftelse, hva vil de prioritere, og hva er de villig til å gi avkall på? En god start kan være å erkjenne at kjærligheten har flere språk, minst 5, lytte etter hvilke av disse språkene som faktisk er i bruk, og takke for det du får. Med denne bevisstheten som plattform, ligger det også til rette for nødvendige justeringer og  forandringsarbeid underveis :-). Hvilke kjærlighetsspråk bruker du?