Knoppskyting og bueskyting på én og samme dag

I dag er jeg er både sliten, glad og opprømt etter to lange arbeidsdager. Inntrykkene er så mange at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. 50 kvinnelige gründere fra Trondheimsfjorden Rundt og Fjellregionen har vært samlet i Haltdalen Kurs og Øvingssenter i regi av Kvinnovasjonprosjektene for disse to områdene. I tillegg har vi 11 mentorer hatt gleden av å følge deltakerne gjennom ulike prosesser knyttet til forretningsplan, økonomi og markedsplanlegging. Disse to dagene har vært som å vandre rundt i en botanisk hage der tida går så fort at du steg for steg kan se hvordan knoppene springer ut i full blomst og de ulike bedene bugner over av vekster i en vakker, frodig og fargesprakende blanding.  Noen av deltakerne går med en liten spire av en idé i magen, andre har drevet i flere år men er først nå klar for å oppsøke de store markedene. Vi snakker mat, omsorg, rådgiving, håndverk, teknologi, reiseliv, butikk, design, forskning, formidling og masseproduksjon av egenutviklede produkter, og et utdanningsnivå som spriker fra videregående til doktorgrad. Den aller største grunnen til at det bobler av glede inni meg nå, er at jeg fortsatt har med meg samspillet deltakerne imellom, ressursene de samlet sitter på, og dessuten den grunnleggende viljen de har til å hjelpe hverandre fram og til å bygge nettverk. Programmet har vekslet mellom faginnlegg, erfaringsutveksling, rådgiving og nettopp nettverksbygging.  Deltakerne delte rundhåndet av erfaringer, både gode og dårlige, og tipset hverandre om veier å gå. Det ligger i sakens natur at alle deltakerne skrev under taushetserklæring helt i starten på samlingen. Hvorfor er slike opplevelser viktige? De fleste gründere starter opp alene eller to-tre personer sammen.  De er vanligvis svært gode på sitt produkt, eller den tjenesten de kan tilby, men å gjøre næring av faget sitt krever så mye mer. Noen er sterke på kundemøter, andre på struktur og økonomistyring, men ingen er gode på alt. I tillegg opplever mange at å være etablerer, er et ensomt valg. Å by på seg selv og utfordringene sine blant likesinnede oppleves trygt, responsen oppleves berikende og samtidig vil de selv ha mulighet til å gi noe annet tilbake. Dette er likeverd i praksis. På spørsmål om hva de selv syntes var nyttig, svarte en av deltakerne: "Jeg synes det er bra at mentorene er så forskjellige." Å kunne velge mellom 11 til dels svært ulike mentorer er en ressurs på akkurat samme måte, det gir mulighet til å søke råd hos den som kan bidra mest i den fasen du er akkurat nå. Spørsmål som "Hvem er kunden din? Hva er han/hun opptatt av? Hvordan fatter de beslutninger? Hvor og hvordan finner du dem?"  flagret gjennom lufta  sammen med "Hva er dine viktigste veivalg? Hva kjennetegner deg og ditt produkt? Hvilke kunder er du villig til å velge bort for å bli mer tydelig på hvem du er?"  Jeg tror det gikk varmt i flere hoder etterhvert, og prosessen fortsetter garantert i de samme hodene i lang tid etter at samlingen er ferdig. Uansett hvor trivelig den første kvelden var med både lokal mat, lokalt øl, sang og huldrebesøk i lavvo, trakk jeg meg mett av mat og inntrykk tilbake til rommet ganske tidlig. Det siste jeg hørte før jeg sovnet i natt, var trillende latter fra de samme kvinnene som tidligere på dagen sto litt stille og reservert og kikket på deltakere de ikke hadde møtt før. Samholdet ble ytterligere styrket i dag gjennom gruppevis bruskassestabling, bueskyting og luftgevær i regi av Rørosopplevelser. Vi var tross alt på militært område..  Det syntes på kroppsspråket at gjengen som forlot området i 17-tida i dag på vei hjem, alle sammen skulle ut og erobre verden, eller kanskje heller bergta den??? Til slutt vil jeg si to ting: Først: Bak alle disse opplevelsene ligger et solid stykke planleggingsarbeid og stram regi fra de to prosjektlederne som står ansvarlig for arrangementet: An-Magritt Wendelbo (Kvinnovasjon Fjellregionen) og Ann Kristin Johansen (Kvinnovasjon Trondheimsfjorden rundt), samt et dyktig vertskap hos både Haltdalen Kurs- og øvingssenter og Rørosopplevelser. Det andre er at slike dager gjør meg ydmyk og glad fordi jeg får jobbe akkurat med gründere. Som mentor lærer jeg ikke bare bort, men lærer også nye ting hele tiden, ikke minst om hvilken styrke det ligger i å kanalisere energien mot et bestemt mål. Det er sant at tro kan flytte fjell, jeg har sett det senest i dag. Og så har jeg oppdaget et par nye produkter der oppfinneren garantert vil finne meg på kundelista etter hvert :-).