Kunsten å treffe med et budskap

Jeg har fått en morsom oppave, ihvertfall trodde jeg det til jeg skulle begynne å sette den ut i praksis. Oppgaven går i korte trekk ut på å lage en artikkelserie om å starte egen bedrift, og artiklene skal publiseres i en nettavis for innvandrere. Etter noen uker med skrivesperre, ble jeg gradvis bevisst på hvorfor jeg opplever oppgaven som vanskelig. Jeg vet rett og slett ikke nok om leserne til å vite hvor jeg skal legge lista. Det eneste leserne har til felles så vidt jeg vet, er at de ikke har norsk som morsmål, og at de aller fleste av dem er født i et annet land. Forøvrig har gruppa et spenn fra flyktninger til kjærlighets- og arbeidsinnvandrere, og fra knapt fullført grunnskole til doktorgrad. De kommer fra alle verdensdeler, inkludert Europa, tilhører alle aldersgrupper, og har bodd her i landet fra ett til tredve år. Utfordringene med å legge seg på rett nivå ligger her på tre plan:

• Hvordan er lesernes norskforståelse? Hvor mye kan jeg forenkle skrivemåten min for å gjøre teksten forståelig, uten at den ender opp som platt og selvfølgelig for de som har bodd her ei stund?

• Hvor mye skal jeg forutsette at de vet om det norske samfunnet, og alle de skrevne og uskrevne reglene som finnes her slik de gjør andre steder?

• Hva er allmennkunnskap uansett hvor i verden du kommer fra, og hva er spesielt norsk?

Det er heller ikke alltid lett å snakke eller skrive om et tema du vet mye om. Det går ikke lang tid før du mister grepet på hva folk flest vet om emnet, og hva du vet fordi du er spesielt interessert. Studentdatteren min tok opp dette med meg i vår. Hun skulle snakke med en gruppe konfirmanter om menneskerettigheter etter selv å ha studert emnet i 2 år, og mente det nesten var enklere å snakke om dette før hun begynte å studere. Selv har jeg blandet erfaring med ei bestemt yrkesgruppe, nemlig de som jobber med IT support. Jeg liker nemlig ikke å føle meg undervurdert (Har du sjekket om kontakten står i?), men jeg liker heller ikke å føle meg dum, noe som fort kan skje når de begynner forklaringen på et nivå langt over, eller på siden av, der jeg befinner meg.  Filmen The Best Exotic Marigold Hotel  har et par fornøyelige scener om møtet mellom en britisk pensjonist og et indisk supportsenter. Kunsten å treffe med et budskap er et fag i seg selv, og det handler i siste instans om en oppriktig interesse for mottakeren. Tar vi det nok på alvor? Jeg er snart i mål med teksten nå. Ta gjerne en titt innom www.multikult.no du også, kanskje er du en av dem som har lyst til å bidra?