Møter med mennesker..

Jeg fortalte i "Hvor stort endringspotensial har vi" at jeg før India-turen med døtrene mine jula 2009 fikk mulighet til å intervjue Torbjørn Færøvik om hvordan han oppnår tillit hos mennesker han møter, og får dem til å fortelle historiene sine. Dette forarbeidet, samt å ha sett filmer og pløyd oss gjennom diverse litteratur fra India, la grunnlaget for en helt ny åpenhet i møte med mennesker vi traff på reisen. Gang på gang ble vi påmint at ting ikke alltid er som de ser ut, og at vår måte å se verden på, bare er en av mange. I Jaipur møtte vi denne unge mannen som hadde kalt opp tuk-tuken sin etter en fantastisk kvinne han hadde møttt, Kristina of Sweden.. Ja ja tenkte jeg, skandinaver på ferie fornekter seg ikke. Men han ville fortelle mer om denne Kristina. Det viste seg at hun var en klok, svensk kvinne på 74 år som hadde blitt hans guru... Tuk-tuk sjåføren i Agra, derimot, hadde sitt syn på Skandinavia og vestlig kultur: "In your culture you marry, divorce, marry, divorce, bad culture." Han var ung og gifteklar men likevel i tvil: "I don't like married life either, its only about money, money."  Kanskje ikke så ulikt det han ville opplevd her i landet? På t-banen i Delhi sto vi i kø bak en inder som snudde seg og tok kontakt da han hørte et fremmed språk. Han var nyutdannet jurist fra en mindre by og hadde praksisperiode i Delhis Supreme Court.  Mens vi passerte tre stoppesteder i ei tettpakket t-banevogn lærte vi at India utdanner jurister på bachelornivå, men hvis du vil bli advokat, må du ta mastergraden. Shoppingsentrum i Delhi er Connaught Place. Der traff vi en ung mann som stoppet oss fordi han ville "practize my english". Vi fant en kafe, snakket om Bollywoodfilmer vi hadde sett, og om å være ung i India. Han fortalte at han ønsket å bli ingeniør, men faren hadde kalt han tilbake til familiebedriften fordi de trengte arbeidskraften hans, og da ble det slik. Den kvelden leste vi i Lonely Planet at hvis vi traff unge menn på Connaught Place som ville "practize their english", skulle vi skygge banen... Tekstilkunsteren og forretningskvinnen vi traff i Jaipur, hadde vokst opp i England. Hun flyttet tilbake til India som 12 åring, og følte seg ikke helt hjemme noen av stedene, for egenrådig for India, for indisk for England. Bekymringene hun hadde som tenåringsmor derimot, kunne like gjerne vært mine.

Tre flotte uker, mange møter, ulike personligheter og ny læring har satt spor. Jeg tror på møter mellom mennesker, jeg tror på positiv nysgjerrighet, og jeg tror på det Torbjørn Færøvik beskrev i samtalen vår: Læring gjennom bevegelse.

Tips til bøker fra/om India: India, et stevnemøte med skjebnen,

Torbjørn Færøvik

. Shantaram,

Gregory David Roberts.

Et hav av umulige lengsler,

Anuradha Roy.

Hvit tiger,Aravind Adiga.

Balansekunst,

Rohinton Mistry

.

Tilfeldig møte ved Taj Mahal.. Foto: Kari Rognerud Granlund