Om å males inn i et hjørne

I dag har jeg fått lov til å låne et vakkert dikt fra gamle ugles blogg Diktugla, om tanker, begrensninger, muligheter og mot. Verdt å lese og reflektere over, og mye mer er det å finne på bloggen hennes, hvis du følger linken over. Anbefales!

I HJØRNET Som å males inn i et hjørne, tvinges til bare å bli der, på en bitteliten flekk, i lang, lang tid.

Jeg innretter meg så komfortabel som mulig, innstiller meg på at jeg nesten ikke kan røre meg, jeg må være årvåken, hele tida på vakt, for å overleve, i det innmalte hjørnet, hvor alt roper til meg: Hold deg på plass.

Utvikler formidabel evne til å holde meg i ro, på min flekk, hjørneflekken, uten å havne ut av den, er ikke lett, for det er utrolig lite plass her.

Men jeg reiser i fantasien, skaper min egen verden, glemmer nesten at jeg står her, innestengt, nesten uten bevegelsesmuligheter, bruker tankens makt, gudskjelov, tankene unnslapp det verste, i alle fall.

Står her i mitt snevre hjørne, kroppen stiv som en stokk, orker ikke merke den, bedøves mer og mer, det er som om kroppen min til slutt forsvinner, jeg sanser den nesten ikke, går på autopilot kroppen, på vakt, for ikke å havne utenfor min lille tørre flekk.

Tankene er frie, grenseløst frie, føles det som, overlever i tankene, uten dem var jeg ingenting. Jeg lar aldri tankene mine males inne i et hjørne, aldri, sier jeg.

Er malingen forlengst tørket, sier du? Er du sikker på det? Er det trygg å bevege seg ut herfra, forlate begrensningens, men allikevel trygghetens hjørne? Ja, sier du? Ja vel, da kommer jeg. Snart, sier jeg.

Jeg er så stiv i kroppen, klarer nesten ikke få den i gang, må langsomt gjøre den bevegelig. Vær tålmodig med meg, ber jeg.

Er det virkelig sant? Er malingen helt tørr? Tør jeg driste meg ut?

©gamle ugle