Om å tro at du kan

"Kom oldemor, så løper vi!" Det er 17. mai. Treåringens ubegrensede tro på at alt er mulig, smitter, og like etter løper hun og oldemor et lite stykke bortover gata, hånd i hånd med hver sin feststakk på. Oldemor løper ikke så ofte lengre, aller mest fordi det ikke er så mange som foreslår akkurat det, og da kan det jo være lett å tenke at det ikke går an heller. Men jeg ser hun smiler mens hun springer sammen med den vesle. To av favorittmenneskene i livet mitt forteller meg noe viktig denne dagen, noe som fort blir borte alle disse dagene jeg bare omgås voksenmennesker, slike som har lært å se begrensninger. Alt som kan bli vanskelig, eller ikke passer seg eller rett og slett bare er for mye bry. De to får meg til å huske det eneste Henry Ford-sitatet jeg kjenner til:

Du kan tro at du kan

Du kan tro at du ikke kan

I begge tilfelle får du rett

Begrensninger kan være selvpålagt, eller vi kan ha blitt fortalt mange nok ganger hva vi ikke kan. Vi kan skylde på ytre faktorer eller indre, og vi kan hevde at det ikke er viktig nok. Løpe? Tenk om vi snubler? Hva hvis noen ler av oss? Tenk om de ser hvor dårlig kondisen er? Da er det mye tryggere å takke nei. Kanskje virker det også, vi beholder kontrollen på kort sikt. Men i det lange løp gjør disse hverdagsvalgene noe med helsa og fysikken vår, og de som løp først, blir enda vanskeligere å nå igjen. Slik er det på andre områder i livet også. Hvis vi vegrer oss for nye ting, øker forspranget de foran har på oss, og vi får følelsen av å stå stille, litt sånn

"den som har begge beina på jorda, kommer ingen steder"

. Noen ganger tenker jeg at treåringer skulle vært tilgjengelig på blå resept, som kur mot tiltaksløshet, pessismisme, stagnasjon og grå hverdager. Treåringen stuper inn i voksenlivet vårt med åpent sinn, ekstrem lærevilje, fri fantasi og en smittende livsglede. Og kroppen? Den er skapt for å hoppe, løpe, danse og utfolde seg, rett og slett fordi livet er for kort til å sitte stille. Det finnes bare muligheter. Kast deg med i livet du også. Ta noen sjanser. Kjenn at det bruser.