Oppmerksom spising

Jeg har alltid likt venterom. Jeg vet det høres merkelig ut, men i en hektisk hverdag kan det være godt å sette seg rett ned, uten noe annet fore enn å vente. Det ligger i navnet, på venterommet er jeg fritatt ansvaret for framdrifta. Dessuten har de fleste venterom  gjerne en haug med blader jeg ellers aldri leser, og som kan tilføre meg nye vinklinger på ting og tang.  Akkurat en slik opplevelse hadde jeg denne uka, ventende og godt tilbakelent i en lenestol med utsikt over diverse kiosklitteratur på bordet ved siden av. Jeg valgte ut Aftenposten Innsikt fra april, tenkte for n'te gang at dette magasinet skal jeg kjøpe oftere, og fordypet meg i en artikkelserie om mat og matvaner. Oppmerksomheten gikk til en artikkel om oppmerksom spising, eller mindfull eating som er det amerikanske opphavet til dette uttrykket. Jeg er ikke av dem som har kastet meg på mindfullnessbølgen, likevel fattet jeg interesse i artikkelen. Hovedbudskapet var, godt forankret i buddhistisk filosofi: Legg merke til hva du spiser, spis rolig, bruk sansene for hver munnfull, og stopp spisingen når du er mett. I grell kontrast til denne artikkelen fant jeg i samme magasin også en billedserie der fotografen hadde fokusert på amerikanere som spiser, eventuelt sluker maten i farta, i bilen, underveis til t-banen og i kinosalen. Den dagen dro jeg innom matbutikken på vei hjem. Jeg valgte bevisst ut matvarer til dagens middag, tilberedte den med interesse og spiste rolig én og én munnfull. Jeg ga all min oppmerksomhet til smaken av kylling, lime og fersk koriander og spiste til jeg var passe mett.  Det gjorde godt.  En annen hektisk hverdag ville jeg kanskje laget mat mens jeg ryddet ut av oppvaskmaskinen, satte på en klesvask og holdt liv i ovnen, og hvis jeg var alene, ville trolig pc'n holdt meg med selskap ved matbordet. Hva er resultatet av et slikt måltid? Jeg husker knapt hva jeg har spist, og selv vil jeg være på tur videre lenge før tarmtottene har rukket å reagere. Generasjonene før oss hadde fast samlingsstund ved bordet. De tok seg god tid,  og selve måltidet bød på viktige næringsstoffer, fellesskap, rekreasjon og hygge.  Kanskje lå det ingen buddhistisk filosofi bak, men rett og slett sunn fornuft. Skal du ha noe å bidra med i hverdagen, må du også sørge for næring og hvile. Jeg har lovet meg selv at heretter skal jeg gi måltidene positiv oppmerksomhet, og glede meg over den tiden jeg bruker ved matbordet og i forkant, både alene og sammen med andre. Det handler om balanse.