Rammer og rammeglidning

Hva slags forhold har du til ordet "ramme"? Og har du tenkt over hvor mye rammer påvirker hverdagen din?  Vi bruker ordet daglig, mer eller mindre bevisst; trange rammer, tydelige rammer, ramme inn, rammevilkår, rammetilskudd, tidsramme, sprengte rammer osv.

Jeg har i perioder vært i opposisjon til rammer fordi jeg har sett dem som en begrensning, et hinder for å få til det jeg vil eller for å bli sett som den jeg er. Rammene har vært for trange og definisjonene for smale. Etterhvert har jeg innsett at rammer er en forutsetning for all menneskelig aktivitet, de fungerer som kjøreregler og felles moralkodeks, de sikrer framdrift og plasserer ansvar. I arbeidslivet er møtevirksomhet et godt eksempel på dette. Møter med klart definert tidsramme, mål og innhold fungerer i de fleste tilfeller bedre enn de mer flytende variantene. Selv kreative prosesser kan rammes inn på en god måte uten å legge demper på deltakernes kreativitet.

Men hva med rammegliderne, disse som stadig sklir ut av det avtalte, enten det gjelder tid eller tema? Strategien for rammeglidning utvikles tidlig. Jeg husker en treåring jeg hadde en alvorsprat med for mange år siden, husker ikke lenger hvorfor. Jeg krevde øyekontakt, men hun glapp unna, så forbi meg, og til slutt sa hun:

"Sofaen er grønn."

Dette sitatet ble med oss i mange år, humoristisk brukt i situasjoner der det var fristende å glippe unna igjen.

Voksne kan også ha rammeglidning som mestringsstrategi. Det er fristende å skifte tema når noe blir vanskelig, eller å påpeke feil hos andre i stedet for å gå i seg selv. "Når du maser, blir jeg ihvertall ikke ferdig innen tidsfristen" eller "Du sier at jeg..., men har du sett hvordan.... oppfører seg?"  Mange kvir seg til å ta opp vanskelige tema med f.eks. en kollega, nettopp fordi de ikke vet hvordan de skal møte denne typen reaksjoner.

Jeg har som sagt et anstrengt forhold til trange rammer, det må finnes rom for individualisme både på arbeidsplassen og ellers. Derimot har jeg stor tro på tydelige rammer. Jeg tror på å sette ord på forventninger, være tydelig på egne grenser, og vise tillit til at voksne mennesker evner å ta ansvar for egen læring og utvikling. Hvis vi selv er tydelige på hvem vi er og hva vi står for, blir det på sikt også lettere for andre å forholde seg til oss.

Tips: Sett ord på hva du faktisk observerer, ikke hva du tolker, mener eller antar. Si noe om hva det gjør med deg, og hva du ønsker i stedet. Lykke til!