Respekt i vår tid - om jernteppe på mikro- og makronivå

Inne i meg et sted bor ei lita Pippi, et småfregnete fyrverkeri som spretter fram når jeg minst venter det, rister løs de viltre flettene sine og roper ut: "Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!"  Problemet er at jeg ikke helt klarer å holde styr på henne. Noen ganger kjenner jeg på en nær kontakt og et helt ekstraordinært fellesskap med min egen lille Pippi, men i neste øyeblikk fyker hun videre og er ute av syne.  Tilbake står jeg, alene og tvilrådig. Hva var det jeg sa at jeg kunne, sa jeg?? Pippi var innom i sommer og hvisket meg i øret at jeg burde snakke mer for forsamlinger og kanskje melde meg på ei liste over folk som kan bestilles til slikt. Som sagt så gjort (vi har ikke stor betenkningstid, Pippi og jeg når vi er sammen) og plutselig fikk jeg en invitasjon til å presentere meg i slutten av august.  Siden den dagen har Pippi vært på reise, og har trolig et lengre ferieopphold hos faren sin på Kurrekurreduttøya, et sted totalt uten dekning eller annen forbindelse, mens min dag nærmer seg faretruende her nord. Selv vet jeg ikke om jeg klarer dette alene, egentlig lurer jeg på om jeg har noe å formidle i det hele tatt.  Jernteppe på mikronivå. Eller Pippi-ferie. "Du må snakke om noe du virkelig tror på" sier en klok bekjent til meg, og jeg nikker smilende mens hun fortsetter: "Det må være ekte".  Jeg slår nesten helt sikkert fast at jeg vil snakke om respekt og får til svar at "Ja det var jo et konkret og oversiktlig tema..". Kurrekurreduttøya har aldri vært fjernere. Men så fortsetter hun: "Mener du respekt i vår tid?" JA. Det vil jeg! Jeg vil snakke om den grunnleggende respekten mellom mennesker, den som forebygger konflikter i hverdagen, overgrep mot individer og grupper, krig og gjeninnføring av jernteppe på makronivå. Mellom øst og vest, og trolig snart også mellom nord og sør. Broren min var innom i helga, og vi kom inn på at det i år er 50 år siden Woodstock. Han påpekte at politikk da og politikk nå har det til felles at det mer enn noen gang er viktig å heve stemmen og stå for noe.  Som en motvekt til polariserende retorikk og enkle, men farlige budskap. Respekt for en motpart, enten det er i politikk, i en familie- eller jobbrelasjon, handler om noen spilleregler og grunnsorteringer som alle er konfliktdempende:

1. Vis respekt for andres modell av verden. Vi ser alle en sak fra vår egen vinkel, krydret med  det vi har av erfaring, kunnskap, følelser og ytre påvirkning. Den virkeligheten er vår egen og ingen andres. Det betyr også at andres modell av verden aldri vil være helt lik vår egen. Lytt og la deg overraske!

2. Å re-spektere betyr å se en gang til. Gjennom coachutdanningen har jeg lært at bak enhver atferd finnes en positiv intensjon. Hvilke verdier styrer motparten etter? Er det et potensial eller noen fellesnevnere å ta tak i?

3. Tell til tre.  Bruk S.T.O.P. regelen.  Å tweetre eder og galle på impuls og som maktmiddel kan i verste fall true verdensfreden.

4. Snakk for deg selv,  beskriv hva situasjonen gjør med deg og hva du ønsker. Å fortelle andre hvordan de føler og tenker, og hvilke verdier de navigerer etter, vil derimot fungere som både bensin og ved på bålet i de fleste konfliktsituasjoner.

Respekt for andre mennesker handler om å anerkjenne behov selv om vi ikke deler dem, lytte til andres historier for å forstå bedre, og formidle uenighet som et naturlig utgangspunkt for drøfting.   Kanskje kan utveksling av ulike vinkler gi et bedre resultat enn noen av oss hadde klart alene. Det beste stedet å starte, slik jeg ser det, er med å luke bort  ugress (også kalt generaliseringer) i vårt eget språk:

"Du hører aldri på meg!" eller  "Alltid skal du..." 

"Slike folk er..."

Fortsett  samtidig å sette ord på egne verdier, behov og ønsker. Den dagen vi slutter å tro på et menneskes evne til å justere kursen og tilpasse atferd, da har også respekten forsvunnet ut samme vei. Dette vil jeg snakke om. Jeg vil slåss for en verden uten jerntepper. I en slik verden er det  tryggere å klare seg på egenhånd mens Pippi er på ferie.