Romjulsstemning
- Hedvig Rognerud
- 30. des. 2013
- 2 min lesing
"Momo?" En liten, prøvende hånd strekker seg over kanten på reisesenga og klapper meg på ryggen: "Momo?" Litjmor er full av juleinntrykk, mat og selskapelighet, og døgnvill, mens vi voksne i huset på skift prøver å fortelle henne at det er natt og sovetid. Nå liksomsover jeg på sofaen ved senga hennes, etter at nattasangrepertoaret er oppbrukt. Litjmor er verken sint eller redd, bare selskapssyk. Selv føler jeg meg blant de heldigste av de heldige, som får lov til å oppleve akkurat dette, denne uforbeholdne tilliten fra et annet menneske. Denne tilliten som gjør det helt greit å være søvndrukken på grensen mot småkvalm en gang i blant, rett og slett fordi det finnes noe som er større, noe stort som jeg er en del av. Det er bruk for meg, og jeg hører til.
For lenge siden fikk jeg referert en livskvalitetsundersøkelse for Hedmark, der det som ble rangert som den viktigste forutsetningen for god livskvalitet, var tilhørighet, det vil si noen å være glad i/noen som er glad i deg. Min første tanke den gangen var: Dette har ingen ting med Hedmark å gjøre, resultatet ville vært det samme uansett hvor i verden noen måtte finne på å lage en slik undersøkelse. Alle mennesker trenger dette, tilhørighet og noen som har bruk for oss. Flokkene vi er en del av, kan anta ulike former, det trenger ikke være kjernefamilien eller den store kjærligheten, men flokkdyr er vi uansett.
Når jeg snakker med folk før jul, er det to tema som går igjen og som oppleves vanskelige, det ene er manglende tilhørighet og konkrete savn, det andre den altoppslukende servicefunksjonen for storfamilien på julebesøk. Sagt med andre ord: For mye alenetid eller for lite alenetid, eller rettere sagt for lite egentid. Jeg tror ingen klarer å balansere disse behovene tilfredsstillende i alle faser i livet, men kanskje lærer vi noe nyttig underveis, og klarer å bryte noen mønstre? Den siste økta var mer fristende å gå på i natt etter en livgivende skitur tidligere på dagen, i eget tempo, med strålende vær og godt følge. Å rydde plass til seg selv, gir også rom for andre..

Comments