Senk skuldrene og pust dypt!

Noen ganger løper jeg så fort at jeg løper fra meg selv. Og da snakker jeg ikke om løpeturer, men om livet og hverdagen. En gang leste jeg om et folkeslag som etter en lengre flytur, også i vår tid setter seg rolig ned i ankomsthallen og venter på at sjelen skal komme etter. Etter å ha snublet i egne bein noen ganger, har jeg lært meg bedre å lese de signalene som varsler meg om at det er på tide med time out. Jeg har kjent på disse signalene i det siste, og begynt å iverksette nødvendige tiltak. I mitt liv kan de viktigste time out tiltakene kategoriseres i tre grupper: Ro (alenetid) , fellesskap med gode venner og familie, og frisk luft. Den siste helga har bestått av nettopp disse tre elementene. En topptur i vakkert høstlandskap med trivelig følge, en bacalaokveld i godt selskap og en hel alenesøndag til fri disposisjon for ryddevirksomhet på indre og ytre bane. Jeg kjenner at sjelen er i ferd med å komme etter. Kroppen er en venn. Er du flink til å lytte til de signalene kroppen din sender deg? Og vet du selv hva du trenger?

Det er mye god helse i frisk luft og overblikk..