Smuler fra de rikes bord

Jeg plukker smuler. En liten gjest har akkurat hatt en av sine første gledesstunder i en lang, framtidig serie av "klare søl" opplevelser. For søl blir det når den minste tar del i fellesskapets gleder ved langbordet og får et nybakt rundstykke å gnage på mens vi koser oss med middagen. Begeistringen over selv å få  å få holde i maten og ikke bare vente på neste skje, er åpenbar, og etter hvert får hun taket på dette med tygging også.  Hun er rik, rik på opplevelser, både nye og uopplevde, rik på pågangsmot og livsglede, og på tryggheten i at hun er bra nok. Det er deilig å være mormor og plukke smuler fra de rikes bord. For ikke lenge siden snakket jeg med ei som gjerne ville utvikle seg videre, men samtidig kvidde seg for kurs og videreutdanning.  "Tenk om de andre er mye flinkere enn meg? Tenk om jeg faller gjennom og ikke er bra nok?" Slike tanker gikk hun med, og jeg vet at hun ikke er alene.  Samtidig er jeg sikker på at de aller fleste av oss har vært 7 måneder og rike en gang i tida, med hundrevis av "klare søl" opplevelser foran oss. Hva skjedde på veien? Hvor kom tvilen snikende? Hvor ble det av stemmen som sa: "Opp igjen! Dette klarer du! Du er bra nok!"  For det er du nemlig. Jeg også.