Tanker en 1. mai morgen

Jeg er for satsing på utdanning på alle nivå. Utdanning styrker evnen til å løse komplekse problemstillinger og til å se og skape nye muligheter. Disse ferdighetene er viktige for landet vårt, og ikke minst for utviklingspotensialet i hvert enkelt småsamfunn. Likevel hoppet jeg i stolen noen år tilbake da jeg som som tilhører til avslutningsseremonien for et russekull, fanget opp denne meldingen til  ungdommen fra en sentral representant fra skolens ledelse: "..når dere nå skal ut i militæret, til ulike studiesteder eller arbeide et år før dere velger hva dere skal studere..." Hva sier en slik melding til de av ungdommene som står der og vet at de blir værende på dette tettstedet der de har vokst opp, og bidra til verdiskapning innen handel, industri, offentlig og privat tjenesteyting eller landbruk? Er det noen som forteller dem at at de nettopp derfor er verdifulle for regionen vår, og at den realkompetansen og de praktiske ferdighetene de tilegner seg på vegen også handler om personlig utvikling? Altfor ofte møter jeg mennesker som snakker ned sin egen verdi og sin egen kompetanse på grunn av utdanningsnivå. For noen år tilbake handlet dette om mennesker som sluttet skolegangen etter grunnskole eller hadde "bare" videregående utdanning. Det nye de siste årene, etter at utdanning på masternivå har blitt lettere tilgjengelig for studenter flest, og også mer etterspurt i arbeidsmarkedet enn tidligere,  er at jeg møter stadig flere med "bare" bachelor.  De setter likhetstegn mellom utdanningsnivå og ferdigheter, og glemmer å telle med den kompetansen de har tilegnet seg gjennom erfaringer, samfunnsdeltakelse, arbeid og sosialt samspill.  Det er da jeg tenker at teori har liten verdi alene, det er anvendt teori i praktisk hverdag som skaper framdrift og resultater. For å få dette til er vi avhengige av hverandre, og av summen av det hver og en av oss kan bidra med. Dette er vi ikke flinke nok til å formidle, ikke til barn og unge under utdanning og foran veivalg, ikke til voksne med ulike roller i arbeids- og samfunnsliv. Hvem vi er? Alle som jobber med utdanning, ledelse, rådgiving, coaching, politikk og som rollemodeller forøvrig. Vi må aldri glemme å fortelle til de vi møter at:  "Du er bra nok. Og uansett hva du tror du er, er du alltid mer enn det!" Å møte mennesker på denne måten vil aldri hindre noen fra å gå utdanningsløpet ut, snarere tvert imot, dessuten vil l det styrke selvbildet og pågangsmotet til den som velger en annen vei inn i voksen- og arbeidslivet. Konflikten mellom teori og praksis er ikke ny. Alf Prøysen ville fylt 100 år i år.  Selv om det er de "snille" visene hans som har fått størst gjennomslag, kunne han også være skarp i kantene, slik som i "Kjærringkjeft". KJÆRRINGKJEFT

-

Høll kjæften din gitt sa a Matja og gikk ut

Surr-surr-surr-surr

Du tala på vett men det ser itte slik ut

Surr-surr-surr-surr

Men kæin du redde tida og væla som er grå

ved at du sitt og tenkje og læs og spytte skrå

så er det itte meg i mot at himmeln skal bli blå

Men vedkassa er like tom og det lyt den som er for dum

gå ut og rette på

-

Men hvis du kæin tenkje så væle forgylles

Surr-surr-surr-surr

ska je saga rågran så vedkassa fylles

Surr-surr-surr-surr

Nå ska det snart bli oppsving i æille verdens læind

Nå sitt'n Jens ved bordet og tenkjer æilt hæin kan

Ja ska'n tenkje tanker så trengs det stor forstand

Men den som står og riv og slit så kubben hopper hit og dit

treng bære litegrann

-

Ja, je er så dom som ei kjærring lyt vara

Surr-surr-surr-surr

Skar'n livberge seg med 'sa vettuge kara

Surr-surr-surr-surr

Du seier je ska vente så skal je nok få sjå

Men je ska itte vente da, det kæin du klå deg på

Og sku det skje så gæli at væla sku forgå

og det jeg saga opp i kveld sku vara fåfengt arbeid lell

så ska je stå på skire trass 

og ta en kubbe tel!