Tror du eller vet du?

Noen ganger har jeg en følelse av å vasse i antakelser, og ikke minst andre menneskers antakelser om hverandre. De spriker i alle retninger, fra "jeg kan ikke spørre dem om hjelp, de synes sikkert at jeg maser", via "jeg tror ikke de liker hverandre, for han foreslo ikke at hun skulle være med" til "hun er sikkert ikke interessert siden hun ikke ringte opp igjen". Vi tenker og tolker og agerer ut fra det vi antar foregår i andre menneskers hoder, og krydrer det hele med komplekse tankemønstre i vårt eget. Og vi setter inn tiltak ut fra det vi tror kanskje kan være årsaken til den atferden vi ikke skjønner.

Jeg vet ikke helt hva jeg tenker er verst, av det å gruble og vri og vende på handlinger, ord og uttalelser fra menneskene rundt oss for å finne et skjult budskap,  eller "jump to conclusions" uten synlig forutgående refleksjon. Kaos og misforståelser skaper vi uansett, og ryktebørsen er i gang.

Sorteringsjobben

En del av jobben min handler om å å lytte til antakelser om både den ene og den andre, og hjelpe til med sortering her og der. Noen spørsmål dukker oftere opp i hodet mitt enn andre:

• Tror du eller vet du?

• Hvordan vet du at du har hele bildet?

• Hvis du ser en gang til, hva mer kan du se?

• Hva er det overordnede målet ditt? Er antakelsen din nyttig for deg?

• Hva kan skje hvis du spør direkte om det du lurer på? Kanskje du skulle prøve?

Det er nemlig ikke lett å se forskjell på om en person er sint, redd eller lei seg. Heller ikke om han er uinteressert eller bare tankefull. Eller kanskje sjenert. Antakelser fungerer ofte som en forskuttert avvisning, og dermed som første skritt i retning et mulig fiendebilde. I alle tilfeller er antakelsene en effektiv brems på videre utforskning, og hindrer deg på veien mot ny kunnskap.

Motstand mot ny læring

Selv fikk jeg tilgang på ny kunnskap her om dagen når det gjelder voksnes læring:

Motstand mot ny læring øker jo mer relevant den nye kunnskapen er.

Hvorfor? For hvis vi lærer og forstår at enkelte sammenhenger er annerledes enn vi først trodde, blir vi kanskje nødt til å endre oss selv også, og det kan være krevende...