Ute på viktig oppdrag

Vi skriver siste halvdel av september. Morgentåka ligger tungt over Mjøsa, og kornkråkene har funnet sin faste samlingsplass på den slitte brua over til fastlandet. Først når bilen nesten kjører inn i flokken, letter de synkront og fyller lufta med svarte vingeslag i alle retninger. Sammen med tåka og det mørke vannspeilet utgjør de flygende kornkråkene perfekte kulisser til en skrekkfilm..

Jeg kommer meg trygt over denne gangen også, og rister av meg tanken på at at alle disse dramatiske effektene kan være et frampek. Jobben min er å jo redde verden, ikke å komme med dommedagsprofetier.

Hva vil det si å redde verden?

Jeg har en tanke om at all krig og ufred i verden starter i det små, og eskalerer gjennom misforståelser, feiltolkninger, antakelser, opplevd urettferdighet og et ønske om å ta igjen. Det ene tar det andre, og på et tidspunkt kommer situasjonen ut av kontroll, og ender opp i fastlåste konflikter, voldshendelser og krigshandlinger.

Mitt bidrag til verdensfreden foregår på mikronivå, og handler om forebygging.

Hvordan kan vi styrke måten vi kommuniserer på slik at den fungerer konfliktdempende samtidig som vi får satt ord på det vi selv er opptatt av?

Og hvordan kan vi reparere en relasjon som allerede har fått både rifter og sår, og finne tilbake til en kommunikasjonsform begge parter kan leve godt med?

Disse spørsmålene jobber jeg med nesten hver dag, enten tema er teambygging, lederutvikling, konflikthåndtering eller å drive næring sammen, og de beste dagene er når jeg ser de jeg jobber med, bryte seg ut av inngåtte mønstre, og aktivt by på en bedre og mer målrettet versjon av seg selv:

J

eg holdt på å glemme hvorfor vi startet dette prosjektet og hvor viktig det er for oss begge. Nå vil jeg bidra til at vi kommer oss ut av denne bakevja og tenker framover!

Men hvor starter vi (på nytt)?

Hva handler det om?

Et nyttig sted å starte, er å øve på aktiv lytting. Hva er det den andre prøver å si her? Hvilke behov er det hen ikke får dekket nå?

Det kan også være lurt å spørre opp igjen, for å være sikker på at du har det riktige bildet av situasjonen. Da viser du også en vilje til å forstå, selv om dere må gå flere runder før dere er helt avstemt. Forstår jeg deg riktig nå, at det du savner, er.........?

Rykk tilbake til start!

Hvorfor startet vi egentlig dette samarbeidet? Hva så vi for oss og hva var vi enige om da?

Hva er viktig å ivareta her, og hva er vi fortsatt enige om?

Hvis målet dere satte for lenge siden har beggynt å falme, kan dette være et godt tidspunkt for å fargelegge målet pånytt, gjerne med noen små justeringer som kan gjøre stor forskjell.

Veivalg

Når dere på nytt har malt målet med sterke farger, oppleves det tryggere å diskutere veivalgene også. Dere vet jo hvor dere skal, det som står igjen er hvilken vei dere skal velge. Men også her er det viktig å lytte til hverandres ulike synspunkt, og hvorfor de er viktige for den andre. Ulike perspektiv gir bedre beslutningsgrunnlag, men bare hvis vi slipper dem til. Kanskje ender dere opp med en tredje, og enda bedre veg til målet.

Anerkjennelse

Selv når dere er uenige, er det viktig å anerkjenne hverandres gode vilje. Her i heimen har vi en tendens til å være mer enige om målet enn om veien dit. Vi har god erfaring med et anerkjennende språk også når vi utfordrer hverandre:

Når du vil gå for den løsningen, hva legger du vekt på? Er det noe vi får der, og som vi ikke ville fått med mitt forslag til løsning?

Vil du være med og redde verden?

Hadde flere av verdens ledere øvd seg mer på å lytte for å forstå, og på å anerkjenne den gode viljen, samtidig som de hadde vært villige til å gjøre justeringer på veg mot felles mål, ville det vært mulig å redde verden,

Men det er fortsatt mulig å redde verden på mikronivå. Først må vi begynne med oss selv. I neste runde kan vi være rollemodeller for andre, og bidra til fred i heimen, på arbeidsplassen og i omgangskretsen. Vil du være med?