Veivalg!

Det er vår. Jeg er omgitt av veivalg, mine og andres, valg som krysser hverandre, veier som følges en kort stund for så å ta nye og ulike retninger, og felles veier av mer langsiktig karakter. Veivalgene diskuteres på skype med Sør-Afrika, over en chicken tikka  lunsj på Grønlands Torg, med nære personer her jeg bor, eller inni mitt eget hode (og der kan jeg allerede nå fortelle at det er mange stemmer i ivrig dialog..).

Jobb eller videre studier? I så fall hvor og hvilke? Bo eller flytte? Smalt eller bredt, alene eller sammen? Det koker. Valgene er mange, mulighetene uendelige, og konsekvensene uklare. Hva hvis? Tenk om? Kanskje heller? Eller kanskje ikke?

Hvordan skille snørr og barter?

Selv en erfaren mamma og coach får noen ganger problemer med å skille snørr og barter, og må innimellom spørre seg selv: "Hvem eier valgene, og skal leve med konsekvensene av dem?" 

Det er nemlig et vesentlig spørsmål, og jeg-du sortering på høyt nivå. Vi vil så gjerne hjelpe, støtte og skjerme disse unge menneskene vi er så glade i, gjøre valgene enklere og bistå dem i å styre unna de verste minefeltene. I tillegg unner vi dem alle disse mulighetene vi selv ikke fikk, og har gjerne en og annen ambisjon på deres vegne.

Innerst inne ligger en kunnskap om at det ikke er slik det fungerer, men at vi har blitt voksne nettopp gjennom å ta valgene våre selv og erfare konsekvensene av de samme valgene. Ikke alle erfaringer har vært like hyggelige, men vi har lært av dem og forhåpentligvis justert kursen der det har nødvendig, slik de som kommer etter oss også kommer til å gjøre.

Evnen til å ta valg

Evnen til å ta valg og stå for dem, er vesentlig kompetanse i voksenlivet.  Ikke tar de slutt heller, disse situasjonene i livet vi må ta stilling til. Hva eller hvem skal vi satse på? Hva er vi villige til å risikere? Når skal vi sette foten ned og si at nok er nok? Hvilke muligheter skal vi la gå fra oss? Når skal vi gi full gass? Og tør vi tro på det utrolige?

Den dagen disse spørsmålene slutter å kverne i hodet mitt, eller de ikke lenger engasjerer meg, den dagen er jeg bekymret for.  Det er den dagen jeg vet jeg har blitt gammel.