Ventetid

Jeg er på besøk hos en høygravid datter på overtid, og gjør meg naturlig nok noen refleksjoner rundt det å vente. I min barndom var evnen til å vente ansett som en udelt positiv egenskap, og det ble understreket av ordtak som "Tålmodighet er en dyd" og "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves".  Vi ble oppfordet til å stille oss bakerst i køen, slippe andre fram og vente på tur. Noe har skjedd på veien, både med oppdragelsen og med livsanskuelsen. Der barn tidligere ble oppdratt til å tilpasse seg og utvise tålmodighet, oppfordres de nå til å gripe muligheter, ta plassen sin og by på seg selv. I voksen alder har tanken om å bygge stein på stein i stor grad veket plassen for kravet om raske resultater.  Nå høres jeg kanskje ut som en gammel dame, det hadde heller ikke vært så rart siden jeg blir bestemor når som helst, men det jeg vil fram til er at venting som tilstand gradvis har mistet sin egenverdi i løpet av de 10-20-30 siste årene. Dum Dum Boys har sin tolkning av dette: "Den som venter, venter, den som får se, får se." Jeg har lyst til å slå et slag for ventetiden. Først og fremst fordi vi noen ganger bare er nødt til å smøre oss med tålmodighet, for eksempel når vi venter på en fødsel, men det er ikke bare derfor.  Ventetiden innebærer mye posititv, enten vi venter på julekevelden, en kjæreste, en ferietur eller et lite barn som skal komme.  Ventetid handler om forberedelser, det handler om forventninger og drømmer, sitrende spenning, urolighet og spørsmål, og det handler om å være i nærkontakt med følelsene våre, kjenne at vi lever. Det er ei tid vi har stor påvirkningskraft på, vi kan fylle den med akkurat de tankene, bildene og aktivitetene vi selv ønsker.  Jeg tror at ved raskt å få tilgang på det meste vi ønsker oss, går vi glipp av de ressursene ventetiden representerer, og dermed også noe av gleden over det vi oppnår.  Her i huset venter vi altså på et nytt liv, og både den ene og den andre får satt tålmodigheten på prøve disse siste dagene. Selve ventetiden har vart i mange måneder. Den har, slik jeg ser det,  en helt klar verdi i seg selv. Den kan ikke forseres, og takk for det! Er du flink til å vente? Og tar du vare på de gode ventestundene?