When I'm good......

Jeg fikk dette Bjørg smykket til jul for vel et år siden, etter å ha tilkjennegitt at det sto på ønskelisten til en eller annen anledning.. Mitt første møte med disse smykkene var i Stockholm våren 2009, senere så jeg dem i Trondheim og på Sunndalsøra, og teksten på dette ene smykket slo imot meg hver gang:

"When I'm good I'm very very good,when I'm bad I'm better."

Gamle ugle hadde i diktet svar på en invitasjon, et oppgjør her om dagen med "Det er lov å være god" bølgen som raser over landet vårt og har gjort det ei stund. Det fikk meg til å tenke på hva det egentlig vil si å være god, og hvem som bestemmer hva det vil si. Akkurat det  jeg liker med smykket mitt, er opprøret mot lydigheten, opprøret mot å være god ut fra andres definisjon av begrepet. Hva betyr det å være god? Betyr det tilpasningsdyktig? lydig? snill? best i test? raskest? grundigst? flink? Og hva betyr det egentlig å være flink, forresten? Jeg bruker dette smykket som en anker for min egen del. Hvis jeg skal gjøre noe jeg gruer meg til, eller som er viktig for meg, er det en naturlig del av antrekket før jeg går ut døra. Ankeret minner meg på å stole på meg selv, og ta hele meg i bruk, også den rampete delen. Jeg begynte på dette innlegget for noen dager siden, og mye har skjedd i løpet av disse dagene. Nå leser jeg teksten på enda en måte, et oppgjør mot "snill pike" forventningene, disse urimelige forventningene som får redaktøren i Vårt Land til å be foreldre holde døtrene sine hjemme fra politiske samlinger med overnatting og alkoholservering. Ja,  du leste riktig: Send ikke unge jenter til politiske samlinger på hotell. Hvor og hvordan mener han da at jentene skal få den politiske skoleringen sin, og hva går vårt politiske Norge glipp av hvis unge jenters stemmer ikke skal høres? Og hvor er logikken angående hvor ansvaret hører hjemme? Jeg finner den ikke. Uten ulydigheten står verden stille. Da Ronja Røverdatter fikk beskjed om å passe seg for juvet, fant hun bare ett sted hun kunne øve seg på å passe seg, og det var nettopp ved juvet.Vi trenger ungdommer av begge kjønn som bruker stemmen sin, går egne veier og stiller kritiske spørsmål til det bestående. Vi trenger ungdommer som ikke finner seg i å bli kneblet eller få redusert bevegelsesfriheten sin bare fordi det er den enkleste eller minst brysomme løsningen. When you're good you're very very good, when you're bad, you're better! Selv føler jeg meg først god når jeg er i balanse med meg selv, når det som kommer ut av munnen min stemmer overens med det jeg tenker og føler. Samtidig finner jeg fremdeles glede i å bryte mønstre og gjøre noe helt annet enn det jeg tror forventes av meg, det gir en herlig frihetsfølelse som igjen holder energien oppe. Kanskje gjør jeg det for sjelden? Jeg tror det. For meg handler dette om eierforholdet til eget liv, jeg bestemmer selv hvem jeg vil være. Disse kampene kan være tøffe å ta både for ungdom og voksne, siden vi mennesker hele tiden er i samspill med hverandre. Vi er sårbare, henter impulser fra hverandre, speiler oss i andres reaksjoner og søker tilhørighet. I all denne kompleksiteten lurer jeg på om jeg også ønsker meg et annet av Bjørgs smykker:

"If you leave me, can I come too?"