A fool with a tool is still a fool

Nytt år, nye muligheter. Torsdag og fredag denne uka var satt av til dag 3 og 4 i Lean prosessledelse for hele gjengen på jobb. Fulle av inntrykk, ei utvidet verktøykasse, ferske sitater og ny innsikt, tar noen initiativet til en siste diskusjon fredag ettermiddag: Når og hvordan bringer vi alt dette videre ut til kundene våre? Hvor går grensa mellom å øve og levere? Underforstått: Er det lov å gjøre feil underveis? Selvfølgelig er det lov å gjøre feil. Jo mer jeg lærer, jo sikrere blir jeg på én ting: Hele livet er en øvingsarena. Hvis jeg har forstått det riktig, er det også det Lean prosessledelse handler om:

Kontinuerlige forbedringer, små justeringer, skritt for skritt.

Vi blir aldri ferdige med å øve. Vi øver for oss selv, sammen med hverandre, og med kundene våre, hver eneste dag. Og lærer, justerer og fortsetter å være i utvikling.  Fordelen med ei utvidet verktøykasse, er at vi har flere valgmuligheter, flere mulige tilnærmingsmåter til hverdagens mange utfordringer. 

Og skulle vi gjøre feil underveis, er det mye læringspotensial i nettopp feilgrep. Det forutsetter at  vi oppsøker den læringen, leter oss fram til årsaken og gjør justeringer til neste gang. Rotårsaksanalyse heter dette i Lean-verden. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har flere ganger hørt at gründere i USA lettere får støtte til nyetableringer hvis de allerede har en konkurs bak seg.  Hvis så er tilfelle, må det ligge en antakelse om læring bak.

Jeg samler på sitater, og på Lean-kurset lærte jeg et nytt:

A fool with a tool is still a fool.

For meg handler dette ikke om å mangle trening på de verktøyene man har, men om å bli så forelsket i sitt ene verktøy at man går rett på tiltak uten å analysere behov. En bekjent uttrykte det slik her om dagen:

Jeg er ferdig med de rådgiverne som har utviklet en mal de har bestemt seg for å få oss til å passe inn i.

I boka Coaching, beskriver Susann Gjerde det slik (fritt sitert): "Du kan ikke både øve og se bra ut samtidig. Hvis du ønsker å bli en god kunstner, må du først tørre å være en dårlig kunstner."

Den beste oppskriften å stagnasjon er å ikke øve på de områdene vi føler oss usikre på. Men aller først er det viktig å stille nok spørsmål til å vite hva slags verktøy det kan være nyttig å ta i bruk. Et enkelt og morsomt verktøy i den nye verktøykassa vår er 5 hvorfor: Ved å spørre mange nok ganger, kan vi til slutt ende opp med rotårsaken til ei problemstilling, og dermed vite hvilke tiltak som trengs for å snu situasjonen: Jeg er så trøtt når klokka ringer. Hvorfor? Fordi jeg legger meg for seint. Hvorfor? Fordi jeg vet at jeg ikke får sove likevel. Hvorfor? Fordi jeg blir liggende og tenke på alt jeg må huske til dagen etter. Hvorfor? Fordi jeg ikke skriver det ned når jeg kommer på det. Hvorfor? Fordi jeg ikke har noe sted å notere det ned. Hmm.. Kanskje jeg skulle legge en penn og ei notisbok på nattbordet?