Don' try to be interesting!

"Follow the game, and don't try to be interesting!" Et av de mest uttrykksfulle ansiktene jeg har møtt, søker øyekontakt med hver og en av oss kursdeltakere før hun sender oss ut i neste øvelse. Blikket er både varmt og klokt. Jeg føler meg sett, på ordentlig.

Irsk-britiske Debs Newbold, profesjonell skuespiller og historieforteller, har kommet helt til Helgøya for å lære bort historiefortelling i nært samspill med publikum og omgivelsene forøvrig.

Helgøya Historiefortellerfestival er i gang, for tredje år på rad, og jeg er klar!

Hva skjer rundt oss, og hvordan bruker vi det?

Den neste øvelsen handler om å lese rommet, fange opp det som skjer, og gli inn i rytmen med de andre, til vi utgjør en åttehodet organisme i samstemt bevegelse, men samtidig i stadig endring. Hun gjentar:

Don't try to be interesting!

Hun oppfordrer oss til å lytte inn de andre i rommet, legge merke til selv små nyanseendringer knyttet til rytme, pust og bevegelse, og følge på: "Follow the game!"

Seansen resulterer overraskende fort i en behagelig opplevd tilstand av av fellesskap og respekt, og indre ro. Vi viser reell interesse for hverandre, totalt fristilt fra individuelle mål om å oppleves interessante.

Follow the game

De fleste av oss som i blant har et publikum og en historie å fortelle, har opplevd overraskelser og forstyrrelser som kan gjøre det krevende å holde fokus, og beholde oppmerksomheten fra publikum. Debs' beste tips er å romme disse elementene også, og bake dem inn i fortellingen så godt det lar seg gjøre. Å se henne i aksjon ved Mjøs-stranda neste kveld som piratdronningen Grace O'Malley, fikk meg personlig til å krone henne som "the queen of walk the talk".

Svarttrost-flokken på himmelen forsterket dramaet Debs iscenesatte, hun gikk i vennlig dialog med vepsen som lekte med håret hennes, og ungguttene som la til ved nabobrygga uten å slå av båtmotoren, fikk mer eller mindre frivillig sine egne biroller. Åtte ferske elever tok

inn alt vi så, og smilte innforstått til hverandre der vi satt spredt blant et lydhørt publikum.

What about reading the room?

Opplevelsene med Debs gjorde det ekstra sterkt, og ganske sårt, å gå videre til neste forestilling, Den fræmende med Fredrik Høyer. Her dreide tematikken seg rundt hvor vanskelig det kan være å lese rommet når vi møter nye mennesker, og hvordan vi kan håndtere vårt eget opplevde utenforskap.

Kanskje handler det også om at vi kaver så mye med å framstå interessante nok og gjøre de riktige tingene, at vi glemmer å vise oppriktig interesse? Tankene går lett til egne erfaringer, og tanker jeg har gjort meg om mingling:

Følelsene dine er ekte, men de snakker ikke alltid sant.

Og hun som var 12 i fjor og tok læringen av historien om den røde lampa, har nå blitt tenåring. I år fikk hun med seg slampoesikurs for ungdom med selveste Fredrik Høyer og Bendik Baksås. Om hun ble inspirert? JA!!

Fire utrolig givende, inspirerende og tankevekkende dager er snart over, og jeg kjenner på en dyp takknemlighet for at jeg har mennesker på øya vår som arrangerer Helgøya Fortellerfestival for tredje gang, og mennesker i livet mitt som vil dele alle disse magiske øyeblikkene med meg.

Inspirert av Helgøya fortellerfestival 2024:

Fortellingens kraft og gleden over å gi

Kunsten å lytte for å forstå mer av hverandre