Historien slutter ikke med oss

I en av Anna Gavalda's noveller blir jeg kjent med to tenåringsgutter som har tjuvlånt pappas eksklusive Jaguar. Den skal selvfølgelig settes ubemerket tilbake på plass før han kommer hjem fra ferie, men et ublidt møte med et villsvin som skulle til å krysse vegen i skumringen, gir dem skikkelig hodebry.

Guttene bestemmer seg for å fjerne alle spor av det som har hendt, og klarer i fellesskap og etter mye strev, å lempe det døde villsvinet inn i baksetet, før de setter fart mot et egnet, bortgjemt sted for dumping av døde dyr. Novellen slutter i det noe stort begynner å bevege seg i baksetet, etterfulgt av et par illevarslende grynt.,,,,,

Husk at publikum fortsetter på historien din

Sjelden har noe usagt skapt så mange bilder i hodet mitt som den manglende fortsettelsen på historien over. Det satte seg som en uro i kroppen som varte i flere dager, mens jeg malte fram ulike scenarioer rundt hvordan det gikk med guttene, bilen og villsvinet, og ikke minst den uunngåelige konfrontasjonen med faren litt lenger ut i historien (hvis de da fortsatt levde..).

Debs var innom det samme temaet i workshop'en jeg deltok på sist uke:

Gi publikum rom til å lage sin egen historie, slik at de kan ta eierskap til det som skjer i rommet.

Når vi forteller og deler fra eget liv, vil det naturlig hente fram assosiasjoner, minner og fri fantasi som lytterne bruker som knagger og referansepunkt, slik at det de får høre, kan settes inn i en større sammenheng og gi mening.

Her er vi utrolig forskjellige som mennesker, både fra starten av, men også fordi vi har ulike erfaringer i livet. En fireåring jeg kjente (han er en voksen mann nå) kom en dag hjem og fortalte nærmest euforisk om et fjøsbesøk med barnehagen, der han hadde sett kuer, ledninger, melketanker og mye mer. Han avsluttet historien med et strålende smil:

Så nå vet jeg hvordan melka kommer inn i kua!

Ha tillit

Fireåringen eide sin egen historie lenge nok til at han husker besøket som en stor opplevelse, og ble garantert tidsnok realitetsorientert. Anna Gavalda ga meg minst fire alternative avslutninger på en genial novelle.

Selv om detaljene er viktige for å fargelegge en historie, må vi alltid ha tillit til at den som lytter, også har et sett med blanke ark og fargestifter, og fyller inn de siste nyansene slik det kjennes riktig for seg.

Formålet med en god historie er at den skal åpne opp og leve videre. Den skal ikke bare sette punktum.