Historier som skaper en felles identitet

Høsten 2012, på heimevernsenteret i Haltdalen i Trøndelag, så langt unna folk det går an å komme når formålet nettopp er å skape kreative møteplasser, traff jeg fortellerpsykologen Hilde Johanne Aafoss for første gang. Hun var huldra med lange, lyse lokker som bergtok meg med historien om eventyrenes og historienes kraft i menneskers liv, og jeg forsto at dette var noe jeg trengte, men også noe jeg hadde i meg.

To minutter inn i vår første samtale var vi allerede inne på de store temaene i livet.

Tida gikk altfor fort den kvelden. Den fortsatte å gå etterpå også. I 2020 hadde vi vårt neste treffpunkt. Da hadde vi begge flyttet hjemover til Mjøstraktene, hun til Hamar og jeg til Helgøya. Samtalen fortsatte der den slapp 8 år tidligere, og siden har vi holdt kontakten. Vi lytter og lærer av hverandre, og jobber sammen når det faller seg slik, enten det gjelder innholdsproduksjon, eller kurs i muntlig og skriftlig historiefortelling, og viktigheten av å lytte fram de tunge historiene for at folk skal komme seg videre i livet. Troll sprekker som kjent i møte med sola, men de kan gjøre mye ugagn så lenge vi prøver å holde dem nede. .

Arbeidsmiljø og emosjonell kompetanse

For å lytte fram egne og andres historier og evne å lese rommet i vårt eget arbeidsmiljø, er emosjonell kompetanse en viktig ferdighet. Hilde Johanne beskriver den slik:

I arbeidslivet er det mye fokus på målrettethet og effektivitet. Det er mindre fokus på relasjoner og følelser. Hvis en leder ønsker å være trygg og tydelig overfor sine ansatte, er det viktig at lederen har kontakt med egne positive og negative emosjoner, og en forståelse av hva som aktiverer dem. Ledere som undertrykker egne emosjoner, kan fort overkjøre og gi lite rom for ansattes naturlige reaksjoner.

Hvis du som leder er sint, lei deg eller frustrert, så fremstår verden og de rundt deg mindre sympatiske. Når disse tankene får utløp, kan de bidra til mistrivsel og et utrygt arbeidsmiljø.

Emosjonell kompetanse handler dermed ikke bare om å forstå hvordan andre virker inn på våre følelser, men også hvordan vi, gjennom vår egen atferd og måten vi kanaliserer følelsene våre på, påvirker de vi har rundt oss.

Ansvaret for å heve sin egen emosjonelle kompetanse ligger ikke bare hos leder, men hos alle som har mennesker å forholde seg til, både i arbeid og fritid. Hvem vil vi være og hvordan vil vi at andre skal oppleve oss?

Kraften i historiefortelling

På samme måte som de fleste familier har historer vi gjentar og gjentar, og som former oss som familie, har historiene vi deler på jobb, et stort potensial til å gå fra JEG-fortellinger til VI-fortellinger.

Historie for historie former vi arbeidsplassen vår og den virkeligheten vi er en del av. Vi forteller hverandre om tilbakemeldinger som berører, om fleksibilitet, løsningsfokus og verdier som skapes, men også om drømmer, savn og frustrasjoner. Selv om vi ikke alltid er besvisst hvilke historier vi velger å gjenfortelle, fargelegge og forsterke, vil det være disse historiene som skaper vår felles identitet i arbeidsmiljøet der vi er.

Verdien av å ta bevisste valg

Hilde Johanne har lært meg om de seks historiene du må kunne fortelle som bedrift eller virkomhet, og disse kommer vi til å gå dypere inn i i en senere artikkel:

• HVEM ER JEG?  Kort om hvem du/dere er

• HVORFOR ER JEG HER? Historikk, og intensjoner

• VISJONSHISTORIEN. Hva drømmer du/ dere om?

• LÆRDOM. Hva  ønsker du/dere å lære bort av innsikt og erfaring?

• VERDIER I PRAKSIS. Hvordan lever du/dere verdiene deres?

• JEG VET HVA DU TROR! Historier som adresserer elefanten i rommet eller knuser myter

Ett poeng med disse historiene er at vi har et valg, vi kan faktisk velge hvilke historier vi vil fortelle, hvilke vi vil forsterke, fargelegge og gjenta, og hvilke vi ikke skal gi så stor oppmerksomhet. Vi må også vite hvorfor vi velger akkurat disse historiene.

Bevisste valg rundt intern og ekstern historiefortelling kan ha magisk effekt både på arbeidsmiljøet og på omgivelsene våre, enten vi kaller disse omgivelsene for kunder, gjester, brukere, samarbeidspartnere, leverandører eller innbyggere.

Samtidig er det viktig å huske at dette ikke skjer "automagisk". De gode fortellingene bygger på troverdighet, og den kommer fordi vi aktivt lytter fram hverandres historier, og tar eierskap til helheten og det oppriktige gjennom deling og respektfull samhandling underveis. På denne måten bygger vi et omdømme som vekker tillit og trekker til seg mennesker som ønsker å være en del av et "vi" som oppleves både verdifullt og autentisk.