Å lyve er å stjele sannheten fra et menneske

Det finnes bare én synd, og det er å stjele.

Denne setningen brant seg fast i hodet mitt da jeg leste Drageløperen av Khaled Hosseini for mange år siden. Handlingen starter på syttitallet rett før Sovjet invaderte Afghanistan, og følger hovedpersonen Amir fra han er 12 år og langt inn i voksenlivet. 

Det er faren til Amir som hevder at det bare finnes én synd, og han fortsetter slik (fritt etter hukommelsen):

Hvis du dreper et annet menneske, stjeler du livet til denne personen, og når du lyver, stjeler du sannheten fra noen. 

Det høysesong for sannhetstyveri om dagen, og felles for mange av dem er at tyvene i tillegg skylder på hverandre og med stor kraft hevder at de aldri har stjålet sannheten fra noen andre, i motsetning til den/de de velger å peke på.

En sannhet vil aldri være helt absolutt, på samme måte som min virkelighet ikke er helt identisk med din. Men vi må likevel velge hva og hvem vi tror på, og slåss for at historie skrives med bredere perspektiv og av flere enn de som har makt til å diktere. 

Hva velger du å tro på?

Selv tror jeg på demokrati, mangfold, aktiv lytting, respektfull dialog, refleksjon, tydelige rammer, likhet for loven, sunn friksjon og reelle forhandlinger.

Jeg tror ikke på diktatur, ikke på hersketeknikker, maktmisbruk og trusler, heller ikke på latterliggjøring, lovbrudd, hatefulle ytringer og oppfordring til voldsbruk. 

I min verden betyr det at det jeg vil jobbe for, er sunn folkeskikk satt i system.

Jeg vil jobbe for et sunt ytringsklima på arbeidsplasser, basert på etablerte spilleregler, reell medvirkning og konstruktive tilbakemeldinger, der det er kultur for å ta ballen og ikke personen. Med meg i veska har jeg solide verktøy som gjør det mulig å nå akkurat disse målene.