Modelleringsekspertene i Gen Z

Ina Cabanillas Hansen har gjennom boka Hvordan forstå og lede Gen Z mint meg på noe jeg har visst ei stund. Denne generasjonen, i aldersspennet 13-29 år, er rasende gode på modellering.

Hva er modellering?

I coachverden er modellering en aktivitet, og noen ganger en eksamensoppgave, der formålet er å lære av de beste, og komme raskt til målet.

I første rekke handler det om å identifisere et område der du ønsker å bli skikkelig god, og finne en rollemodell som er best i klassen på akkurat dette feltet. Deretter kontakter du denne personen og ber om hjelp til å forstå atferd, motivasjon og strategier så godt at du er i stand til å overføre dem til din egen hverdag. På veien dit er det viktig å gjøre de tilpasningene du selv trenger, slik at endringene du jobber med, blir riktige i ditt liv og er i tråd med verdiene du står for.

Velkommen til algoritmenes verden

Ina forklarer at de tilpassede algoritmene hennes generasjon har vokst opp med, har ført til at vi får mer og dypere innsikt i det vi allerede er interessert i, samtidig som vi lett velger bort det vi ikke gir oppmerksomhet. Det fikk meg til å tenke på familiens 13 åring, og svaret jeg fikk da jeg spurte hvordan hun hadde blitt så god på å tegne:

Det har jeg lært av min tutor på Youtube.

Gen Z i arbeidslivet

På boklanseringen kunne Ina fortelle at hun hadde rundt 30 gode hjelpere på veien, der alle hadde bidratt med sin spisskompetanse. Som mentor for unge ledere møter jeg det samme, de modellerer ferdigheter fra en rekke mennesker med ulike kvaliteter, og de vil lære av de beste. Og det er helt naturlig for dem å fortelle meg at

Dette vil jeg ha fra deg, for her er du best. Når det gjelder andre områder, vet jeg om folk som er bedre enn deg, og som jeg heller vil bruke.

Jeg elsker det, og jeg fascineres av denne evnen til å være selektiv og samtidig målrettet. Sannsynligheten for å nå dit de ønsker å være, øker. De kaster bort mindre tid, og resultatet blir bedre.

På de fagfeltene de velger å bruke meg, blir jeg også lyttet til, og der skal de ha med seg ALT. Så må jeg også tåle å få høre i blant at detaljnivået må ned (eller opp) for at de skal makse ut sitt utbytte av mentortimene.

Disse representantene for Gen Z gidder ikke kjede seg, og de har liten tålmodighet med repetisjoner. Det er bortkastet tid når de har en misjon de tror på og et mål de skal nå.

Unyttig eller bare kjedelig?

Men det trenger ikke være slik at de ikke gidder gjøre de kjedelige oppgavene. At "dagens ungdom" er late, er en myte skapt av folk på min alder.

Min påstand:

Der det er en arbeidsgiver eller en mentor inne i bildet, er det vår oppgave å synliggjøre hvorfor også de kjedelige arbeidsoppgavene har mål og mening, og må ivaretas for at de ikke skal fungere som snublesteiner på et senere tidspunkt i prosessen.

Klarer vi ikke forklare det, er de kanskje ikke så viktige heller? Hvis vi ønsker å være gode rollemodeller, må vi også tørre å gå i oss selv. Hvordan er vi egentlig på selvledelse og funksjonell organisering? Henger vi igjen i gamle vaner? Kanskje er det slik at mentorjobben kan gå begge veier?

Hvor ønsker du å bli bedre?

Har du en representant for Gen Z du ønsker å modellere? Og hvilke egenskaper ønsker du i så fall å integrere i din arbeidshverdag? Jeg ønsker å bli mer selektiv i hva jeg bruke tid og energi på.