Når noe ikke virker, gjør noe annet!

Albert Einstein har fått æren for dette utsagnet:

Definisjonen på galskap er å gjøre den samme tingen om og om igjen, men forvente forskjellig resultat

Han har et viktig poeng. De aller fleste mennesker jeg kjenner, inkludert meg selv, lider av denne type galskap til tider. Vi klager på status quo, samtidig som vi fortsetter å gjøre det vi alltid har gjort.

Å forholde seg passiv, er også et aktivt valg

Som barn fikk jeg med ujevne mellomrom servert ordtaket:

Du vet hva du har, men ikke hva du får.

Det er noe grunnleggende menneskelig i å være misfornøyd med tingenes tilstand uten å ta tak. Kanskje har det vart ei stund og vi har funnet vår variant av å "gå utenom". Situasjonen er ikke optimal, men den er både forutsigbar og sånn noenlunde håndterbar.

Men vi må ikke lure oss selv med å si at vi gjennom denne strategien ikke har tatt valg enda.

Vi har nemlig tatt et aktivt valg om å forholde oss i ro i stedet for å oppsøke eller utforske alternativene.

Svenskene har et fint ord på slike situasjoner, de kaller det surdeg (surdeig). Vi vet den ligger der, vi ser at den vokser sakte og ubønnhørlig, men det frister ikke å ta tak i den. Samtidig er vi klar over at i det øyeblikket den vokser seg for stor for bollen, er merarbeidet et faktum.

Når noe ikke virker gjør noe annet!

Jeg husker godt talen to av mine beste venninner holdt i 40 årsdagen min, og hva de trakk fram. Vi hadde mange, lange kvelder bak (og foran) oss, der de store spørsmålene i livet sto på dagsorden. Det de la vekt på i talen, var min korte beslutningsvei fra ord til handling, og min vilje og evne til å leve etter mantraet: "Når noe ikke virker, gjør noe annet!"

Selve uttrykket lærte jeg under coachutdanningen, men praksisen levde jeg etter lenge før det. Noen ganger har det vært smertefullt, andre ganger forløsende, og ikke sjelden begge deler på en gang.

Døtrene mine er født på Haukeland sykehus. Vi hadde noen fine år på Vestlandet fram til de begge reagerte på det våte klimaet med en serie luftveisinfeksjoner, og antibiotikakurene sto i kø. Fortvilt ba jeg legen om råd, og han nevnte i en bisetning at vi kunne flytte til fjells. I den neste legetimen kunne jeg fortelle at jeg hadde fått jobb på Røros. Han så storøyd på meg og svarte:

Jeg mente det ikke SÅ bokstavelig.

Valget vi tok da vi flyttet nordover, ble riktig på mange forskjellige måter, og det aller beste var at småjentene ble friske over natta.

Ja visst gjør det ont (Karin Boye)

Ja visst gör det ont när knoppar brister.

Varför skulle annars våren tveka?

Varför skulle all vår heta längtan

bindas i det frusna bitterbleka?

Höljet var ju knoppen hela vintern.

Vad är det för nytt, som tär och spränger?

Ja visst gör det ont när knoppar brister,

ont för det som växer och det som stänger

Helgøya, mai 2026