Det skulle ikke vært sånn!

Nei, det skulle ikke det. Du skulle ikke blitt alene igjen med alt arbeidet. Du skulle ikke blitt forlatt på den måten. Du skulle ikke ha mistet den jobben. Du skulle ikke ha vært der akkurat da det vonde skjedde. Du skulle ikke fått den diagnosen.

Og nå står du her, har det vondt og og tenker at det ikke skulle vært sånn. Og hvis det nå måtte være sånn, hvorfor skulle det ramme akkurat deg? Men så er det akkurat det som har skjedd, og det er deg det har skjedd med, i ditt liv.

Hva Virginia Satir har lært meg:

Psykoterapeut og forfatter Virginia Satir er et av mine store forbilder i coachingverden, nettopp fordi hun er så tydelig på hva vi ikke kan velge bort i livet, nemlig det som allerede har skjedd. Samtidig er hun minst like tydelig på at vi fortsatt har et valg, og det handler om hvordan vi forholder oss til det som har skjedd, nå og videre framover.

Men aller først må vi ta inn over oss nåsitasjonen. Selv om vi står i vann til midt på knærne i ei bakevje vi på ingen måte hadde bestilt, er "nået" en realitet vi ikke kommer utenom. Det er da Virginia Satir sier:

Livet er ikke hva det var tenkt å være. Det er hva det er.”

Hvorfor "nå" er viktig

Nået fungerer på akkurat samme måte som Du er HER markøren på et kart. Veien ut kan bli vanskelig å finne hvis vi står hardt på at vi, så langt som vi har gått i dag, ikke skulle vært der markøren befinner seg, men et helt annet sted,

Den begynner å bli noen år siden nå, den sommeren jeg fikk besøk av ei venninne som holdt på å plukke seg selv sammen igjen etter et vondt og vanskelig samlivsbrudd. Hun benyttet ferien til å reise mellom venner, mens sårene grodde sakte. Jeg tenkte det var et klokt valg av henne, samtidig som jeg ble nysgjerrig:

Du dro først dit, og så til henne, før du til slutt kom hit. Har du en planlagt rekkefølge?

På svaret jeg fikk, forsto jeg at hun kjente meg godt, og seg selv også:

"De første to stedene har jeg både rast og grått og de har grått og rast med meg. Det skulle jo ikke vært sånn det ble! Først nå er jeg klar for å være hos deg noen dager, fordi jeg vet at du kommer til å spørre meg hva jeg vil gjøre med situasjonen min. Det har jeg ikke vært klar for før nå."

Har du tenkt å ha det sånn lenge?

De aller fleste av oss står i, eller har opplevd situasjoner der vi blir lei, frustert, oppgitt, skuffet og såret, og som vi likevel blir værende i. Vi kommer tilbake til de samme følelsene igjen og igjen, og reagerer på samme måte som sist. Tiden går, samtidig som vi tenker med oss selv at det ikke skulle vært slik.

Det hender jeg tar meg friheten å stille dette spørsmålet til gode venner:

Har du tenkt å ha det sånn lenge?

I følge en av dem er dette et skikkelig ekkelt spørsmål, og ikke så rent lite provoserende. Hun setter også ord på at det samme spørsmålet kan være forløsende, og en gang i blant fungere som et nyttig spark bak.

Jeg tenker at gode venner både bør og skal være kjipe iblant, og det kan gjerne gå begge veger. Jeg kjenner igjen følelsen hun beskriver når han jeg bor sammen med, sier til meg:

Nå går du i loop, Hedvig. Det bringer deg ingen steder.

Tydelighet kan være omsorg i forkledning.

Nå er du her, men hvor vil du?

Virginia Satir opererer med 5 grunnleggende friheter. Den førster friheten ser slik ut:

Friheten til å se ting som de er, og ikke slik de skulle vært, slik de var eller slik de kommer til å bli.

Du er HER markøren på kartet er det optimale startpunktet også for våre personlige reiser. Da vet vi hvor vi er, og i blant vi vet også at dette ikke er et sted vi ønsker å være lenge.

Da må vi gjøre noe, ringe en venn eller begynne å gå, ett skritt om gangen. Vi må sette oss selv i bevegelse, slik at vi ikke ender opp som kvinnen i Jakob Arvolas tekst: Du kan bli sånn