Jeg ba han dra til helvete. Og så gikk han!!
- Hedvig Rognerud
- 12. sep. 2013
- 2 min lesing
Oppdatert: 16. mars
En tåkelagt høstmorgen et helt annet sted for et halvt liv siden, dumpet en kollega ned på stolen ved siden av min, med samme ansiktsfarge som tåkeheimen utenfor, og med begge hendene foldet rundt en rykende kaffekopp. Samtalen forløp omtrent slik:
- Du ser ikke helt fornøyd ut?
- Nei, jeg kranglet med mannen min i går kveld.
- Og så?
- Jeg ba han dra til helvete. Og så gikk han!!
- Det hadde du kanskje ikke tenkt?
- Nei....
Noen år senere spurte jeg en annen bekjent etter et samlivsbrudd om hvordan det sto til, og fikk dette svaret: "
Jeg tenker mye på henne, og håper at hun har det bra, men ikke for bra heller...
Kunsten å slippe tak
Gang på gang ser jeg mennesker som, i tillegg til å være premissleverandør i eget liv, også i en bruddsituasjon ønsker å beholde regien i forhold til den personen bruddet gjelder.
Aksept av selve bruddet er ikke alltid samsvarende med viljen til å akseptere begges rett til fritt å velge sin retning videre i livet. Kanskje handler det også om ønsket om å være viktig for den andre, ihvertfall å ha vært viktig, og bli savnet.
Jeg tror dette er naturlig på mange måter, og tillater meg å sitere en tredje bekjent etter et langvarig forhold tok slutt:
Først må jeg finne ut hvor han og "vi " slutter og "jeg" begynner, akkurat nå er den grensen utydelig for meg,
Ting tar tid, mønstre må brytes og nye vaner etableres. Sorg skal bearbeides og hele livet restruktureres.
Rekk opp hånda dere som aldri har ønsket seg mer frihet for egen del, og samtidig en større styring på de nærmeste omgivelsene. Det blir ikke mange,
jeg tror disse ønskene ligger i menneskehetens natur. Men rimelige er de ikke, disse ønskene når relasjonen i utgangspunktet skal være likeverdig. Uansett er det ikke vår oppgave å ta regi på andre mennesker.
Vi kan ønske og håpe, vi kan gjennom egne ord og handlinger stimulere andre i den retningen vi ønsker, men valget er deres. De er nemlig også mennesker med ønsker, håp og selvstendig vilje, og prosessene går parallelt hos begge parter, i ulikt tempo og med ujevne svingninger.
Uansett ligger det i kortene: Hvis du ber noen dra til helvete, kan det hende de går. Det er det viktig å ta høyde for.

Comments