De fleste av oss har fra tid til annen sittet i møter eller deltatt i prosesser der det klør i fingrene etter å skjære gjennom, ta styring og bestemme hvordan ting skal gjøres. Samtidig har vi verken rolle eller mandat til å beslutte noe som helst, ut over om vi fortsatt skal være med på reisen videre, eller ikke. Myndigheten til å bestemme ligger hos noen andre.

Han visste at han hadde malt seg inn i et hjørne, og trivdes ikke med rollen han hadde gitt seg selv. Likevel fikk han ikke til å bryte mønsteret der han var. Da han ganske snart fikk et nytt jobbtilbud, grep han sjansen hos sin nye arbeidsgiver, og tok et aktivt valg om å bli en reell bidragsyter i arbeidsmiljøet dit han kom.

I min verden går det ikke an å være modig uten samtidig å være redd. Er du ikke redd, trenger du heller ikke motet for å gjennomføre.

Etter hvert kommer de vel heller ikke så uventet, disse brå vendingene. De som befinner seg i nedslagsfeltet til en person med skiftende «personlighet», enten det er av yrkesmessige, biologiske eller andre grunner, lærer seg en slags beredskap

Skrivegleden er en sterk drivkraft i meg. Jeg kommer til å fortsette å skrive om det jeg brenner for, og temaene vil fremdeles dreie seg rundt coaching, arbeidsliv og livet i sin alminnelighet.   

Innimellom treffer jeg mennesker som har akseptert rollen som den tapende part, nesten før slaget har begynt. Andre går i krigen på vegne av både seg selv og andre, uansett hvor stor makt motstanderen kan synes å sitte på.

Budskapet gikk inn. Hun smilte lettet, før hun satte kanylen akkurat slik hun skulle, uten et eneste lite feilskjær.  Da vi utvekslet blikk etterpå, visste jeg at vi forsto hverandre, og at opplevelsen vi nettopp hadde delt, ga et godt sluttresultat for oss begge to.

Praktiske valg knyttet til prioritering av oppgaver, markeder eller investeringer kan i blant være vanskelige å enes om. Andre ganger har vi viklet oss inn i et nett vi ikke helt vet hvordan vi skal komme oss ut av, eller vi står foran veivalg uten garanti for resultatet uansett hva vi velger.

Evnen til å stoppe opp og tenke før vi agerer på den røde kluten noen henger opp foran øynene våre, er en viktig egenskap, men noen ganger trenger vi hjelp til å ta den i bruk.

I motsetning til mange som har tilbrakt ferien på reise, har jeg hatt glede av færre timer på vegen enn det jeg har i en arbeidshverdag, og heller tatt for meg av lokal natur og kultur her jeg bor. Men nå er jeg klar, og det begynner å rykke i reisefoten også.