Jeg har flere ganger opplevd to medgründere oppsøke rådgivning i forkant av en bedriftsetablering. Det siste de tenker på i denne fasen, er et det gode forholdet de har i dag, enten de er venner, familie eller kolleger som vil starte noe sammen, kan bli satt på prøve i et forretningsmessig samarbeid.

Hva den enkelte opplever meningsfylt, vil naturlig ha individuelle variasjoner. Når dette ikke fungerer, kan det være alt fra at vi ikke ser noen verdi i jobben vi er satt til, eller at ressursene er for få og at vi ikke strekker til med å gi den hjelpen vi tenker andre har krav på.

Jeg har en tanke om at all krig og ufred i verden starter i det små, og eskalerer gjennom misforståelser, feiltolkninger, antakelser, opplevd urettferdighet og et ønske om å ta igjen. Det ene tar det andre, og på et tidspunkt kommer situasjonen ut av kontroll, og ender opp i fastlåste konflikter, voldshendelser og krigshandlinger.

De fleste av oss har fra tid til annen sittet i møter eller deltatt i prosesser der det klør i fingrene etter å skjære gjennom, ta styring og bestemme hvordan ting skal gjøres. Samtidig har vi verken rolle eller mandat til å beslutte noe som helst, ut over om vi fortsatt skal være med på reisen videre, eller ikke. Myndigheten til å bestemme ligger hos noen andre.

Han visste at han hadde malt seg inn i et hjørne, og trivdes ikke med rollen han hadde gitt seg selv. Likevel fikk han ikke til å bryte mønsteret der han var. Da han ganske snart fikk et nytt jobbtilbud, grep han sjansen hos sin nye arbeidsgiver, og tok et aktivt valg om å bli en reell bidragsyter i arbeidsmiljøet dit han kom.

I min verden går det ikke an å være modig uten samtidig å være redd. Er du ikke redd, trenger du heller ikke motet for å gjennomføre.

Etter hvert kommer de vel heller ikke så uventet, disse brå vendingene. De som befinner seg i nedslagsfeltet til en person med skiftende «personlighet», enten det er av yrkesmessige, biologiske eller andre grunner, lærer seg en slags beredskap

Skrivegleden er en sterk drivkraft i meg. Jeg kommer til å fortsette å skrive om det jeg brenner for, og temaene vil fremdeles dreie seg rundt coaching, arbeidsliv og livet i sin alminnelighet.   

Innimellom treffer jeg mennesker som har akseptert rollen som den tapende part, nesten før slaget har begynt. Andre går i krigen på vegne av både seg selv og andre, uansett hvor stor makt motstanderen kan synes å sitte på.

Budskapet gikk inn. Hun smilte lettet, før hun satte kanylen akkurat slik hun skulle, uten et eneste lite feilskjær.  Da vi utvekslet blikk etterpå, visste jeg at vi forsto hverandre, og at opplevelsen vi nettopp hadde delt, ga et godt sluttresultat for oss begge to.