Som coach hender det jeg møter mennesker som ønsker hjelp til å kvitte seg med en egenskap eller et reaksjonsmønster de ikke er tjent med.

Jeg vet fortsatt ikke om våre gode naboer aner hvor mye den gesten betydde for oss, den kom på en dag og i ei tid som opplevdes krevende

Fordi historiene gjentas, og man leter etter nye overlappende historier, blir resultatet at mennesker forflates og stigmatiseres.

Livet får aldri blitt rettferdig, ikke ned til den minste detalj. Vi er født inn i ulike familier, med varierende bakgrunn og forutsetninger

Jeg tror ikke på diktatur, ikke på hersketeknikker, maktmisbruk og trusler, heller ikke på latterliggjøring, lovbrudd, hatefulle ytringer og

«Du? I fast jobb? Du er en kreativ sjel. Har du tenkt over hvor mye friheten betyr for deg? Er du feig?»

Innenfor denne vidtrekkende tematikken er det ett område som engasjerer meg stadig mer, og det er mennesker med ulike varianter av spekterdiagnoser og deres møte med arbeidslivet. Eller rettere sagt, hvordan arbeidslivet evner å møte denne fargerike buketten av annerledesmennesker.

Da kursholderen hadde fortalt ferdig, ble vi satt i grupper for å snakke om historien, hva den gjorde med oss, og hva vi tenkte var det bakenforliggende budskapet.

I løpet av disse seks ventetimene på den sjuende dagen i året har jeg kost meg skikkelig. Jeg har ryddet i egne tankebaner, produsert nye ideer og satt et par av dem ut i livet. Jeg har planlagt min neste reise, og lekt meg med nye muligheter.

Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til nyttårsforsetter, og tenkt at de i beste fall varer et par uker ut i januar. Dessuten har forsettfokuset i media hatt en tendens til å bli rettet i overkant mye mot forhold som vekt, trening og utseende.