Hun døde i 2024, og mye har skjedd siden Berit Ås ga ut bok i 981. Balansen mellom kjønnene er bedre, og én konsekvens av dette er at bruken av hersketeknikker ikke nødvendigvis har gått ned, men at utøvelsen er mer kjønnsuavhengig. Teknikkene benyttes av begge kjønn, og både menn og kvinner utsettes for dem.

Høytid handler også om aksept og romslighet, og en ekstra oppmerksomhet rettet mot andre behov enn sine egne.

For de som ikke har noe valg, er det ingen god følelse å gå sulten. Men i et samfunn av overflod, har mettheten også sin pris. Den gjør oss mindre sympatiske. Vi slutter å lytte med interesse, vi slutter å by på oss selv. og vi velger bort muligheten til å strekke oss litt lengre. Vi stenger rett og slett fellesskapet ute.

Har du opplevd å bli skuffet over valg andre tar, valg som kommer brått på og som du opplever som brudd på den avtalen du mente dere hadde? Det har jeg, flere ganger. I etterpåklokskapens lys kan jeg også se at avtalen det var snakk om, var ganske utydelig. Kanskje eksisterte den til og med bare i mitt hode, der jeg hadde formet, men ikke delt den. Store forventninger skaper tilsvarende fallhøyde Som enslig, travel småbarnsmor fikk jeg jevnlig besøk av nabomødre i godt etable

Vissheten om at uansett hvilke kamper du må kjempe, vil du ikke være alene, utgjør en enorm kraft for de av oss som har et lag rundt seg. Støttespillere tilfører energi og gir både trøst og håp på tunge dager. Selv for de som bare har én slik person i livet, kan denne gjøre stor forskjell.

Bakerst til venstre i klasserommet satt ei jente som hadde tatt pønkestilen til nye høyder, ikke ett element i antrekket var overlatt til tilfeldigheten. Da jeg kom inn i rommet, seg hun ned i stolen som en potetsekk, og himlet med kajalsvarte øyne.

På samme måte som de fleste familier har historer ve gjentar og gjentar, og som former oss som familie, har historiene vi deler på jobb, har et stort potensial til å gå fra jeg-fortellinger til vi-fortellinger.

Det er heftig å møte et annet menneskes sinne. Andre menneskers sinne berører oss. Vi går i forsvar, blir redde, utrygge, skamfulle, fortvilet, sårbare, og ikke minst overrasket.

Behovet for mål og mening handler ikke om å slippe å gjøre de kjedelige oppgavene, men om å forstå hvorfor de er viktige selv om de isolert sett får oss til å gjespe, ikke en gang, men flere. Det handler om å forstå at oppgaven er en del av et større formål for eksempel å bygge en katedral:

Det vi skal være oppmerksomme på, er om den posisjoneringen ofte går ut over andre, og om de vi har med å gjøre, vet det, men likevel fortsetter. Når de valgte sannhetene settes i system, ender de opp som bullshit det er både nyttig og viktig for oss å kjenne igjen og adressere.