Jeg tror at behovet for å være til nytte og en del av noe som er større enn seg selv, er gitt for liten oppmerksomhet de siste årene.

Det er ikke ditt ansvar å løse andres konflikter, men heller ikke å fyre opp under dem.

Dette er mitt liv. Eller rettere sagt, dette er livet jeg ønsker meg, fylt av farger og muligheter og skriveredskaper.

Som coach hender det jeg møter mennesker som ønsker hjelp til å kvitte seg med en egenskap eller et reaksjonsmønster de ikke er tjent med.

Jeg vet fortsatt ikke om våre gode naboer aner hvor mye den gesten betydde for oss, den kom på en dag og i ei tid som opplevdes krevende

Fordi historiene gjentas, og man leter etter nye overlappende historier, blir resultatet at mennesker forflates og stigmatiseres.

Livet får aldri blitt rettferdig, ikke ned til den minste detalj. Vi er født inn i ulike familier, med varierende bakgrunn og forutsetninger

Jeg tror ikke på diktatur, ikke på hersketeknikker, maktmisbruk og trusler, heller ikke på latterliggjøring, lovbrudd, hatefulle ytringer og

«Du? I fast jobb? Du er en kreativ sjel. Har du tenkt over hvor mye friheten betyr for deg? Er du feig?»

Innenfor denne vidtrekkende tematikken er det ett område som engasjerer meg stadig mer, og det er mennesker med ulike varianter av spekterdiagnoser og deres møte med arbeidslivet. Eller rettere sagt, hvordan arbeidslivet evner å møte denne fargerike buketten av annerledesmennesker.