Men det som fanger blikket, er ei ung jente som går fram og tilbake i strandkanten rett foran oss, kun iført bikini, mobil og selfiestang. Hun beveger seg i et jevnt tempo, drar den ledige hånda selvbevisst gjennom det lange, lyse håret, bikker hodet litt til den ene siden, og smiler inviterende til mobilen.

I min verden går det ikke an å være modig uten samtidig å være redd. Er du ikke redd, trenger du heller ikke motet for å gjennomføre.

Men prøv med litt vennlighet..,

Etter hvert kommer de vel heller ikke så uventet, disse brå vendingene. De som befinner seg i nedslagsfeltet til en person med skiftende «personlighet», enten det er av yrkesmessige, biologiske eller andre grunner, lærer seg en slags beredskap

Skrivegleden er en sterk drivkraft i meg. Jeg kommer til å fortsette å skrive om det jeg brenner for, og temaene vil fremdeles dreie seg rundt coaching, arbeidsliv og livet i sin alminnelighet.   

Innimellom treffer jeg mennesker som har akseptert rollen som den tapende part, nesten før slaget har begynt. Andre går i krigen på vegne av både seg selv og andre, uansett hvor stor makt motstanderen kan synes å sitte på.

Budskapet gikk inn. Hun smilte lettet, før hun satte kanylen akkurat slik hun skulle, uten et eneste lite feilskjær.  Da vi utvekslet blikk etterpå, visste jeg at vi forsto hverandre, og at opplevelsen vi nettopp hadde delt, ga et godt sluttresultat for oss begge to.

Gradvis vokser forventningene om hva vi kan få til sammen, og i blant protesterer jeg: "Det tror jeg blir litt for vanskelig." Det er bare det at de møter meg akkurat slik jeg har møtt dem i deres små og store motbakker: "Mormor, dette klarer du, du kan ikke gi opp før du har prøvd!"

Praktiske valg knyttet til prioritering av oppgaver, markeder eller investeringer kan i blant være vanskelige å enes om. Andre ganger har vi viklet oss inn i et nett vi ikke helt vet hvordan vi skal komme oss ut av, eller vi står foran veivalg uten garanti for resultatet uansett hva vi velger.

"Kan du se hva som er i veien med disse to bildene?" Jeg svarte ikke. Resten av møtet husker jeg ingenting av, men det som sitter spikret i minnet, er turen hjem med far. Han kikket undrende på meg og spurte: "Hvorfor svarte du ikke mannen? Du visste jo svaret?"