Livet får aldri blitt rettferdig, ikke ned til den minste detalj. Vi er født inn i ulike familier, med varierende bakgrunn og forutsetninger

«Du? I fast jobb? Du er en kreativ sjel. Har du tenkt over hvor mye friheten betyr for deg? Er du feig?»

Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til nyttårsforsetter, og tenkt at de i beste fall varer et par uker ut i januar. Dessuten har forsettfokuset i media hatt en tendens til å bli rettet i overkant mye mot forhold som vekt, trening og utseende.

For de som ikke har noe valg, er det ingen god følelse å gå sulten. Men i et samfunn av overflod, har mettheten også sin pris. Den gjør oss mindre sympatiske. Vi slutter å lytte med interesse, vi slutter å by på oss selv. og vi velger bort muligheten til å strekke oss litt lengre. Vi stenger rett og slett fellesskapet ute.

Vissheten om at uansett hvilke kamper du må kjempe, vil du ikke være alene, utgjør en enorm kraft for de av oss som har et lag rundt seg. Støttespillere tilfører energi og gir både trøst og håp på tunge dager. Selv for de som bare har én slik person i livet, kan denne gjøre stor forskjell.

Uansett hva vi velger å kalle barnet, er det ett forhold vi ikke kommer utenom. Det er kunden som har skoene på, og som skal leve videre med de valgene de tar i samspill med oss.

På samme måte som de fleste familier har historer ve gjentar og gjentar, og som former oss som familie, har historiene vi deler på jobb, har et stort potensial til å gå fra jeg-fortellinger til vi-fortellinger.

I min verden handler ledelse om å se og forstå mennesker og nåsituasjonen vi er i, og samtidig ha et strategisk blikk på hva som vil kreves av oss fram i tid. Hvilke muligheter har vi, og hva vil konsekvensene av valgene vi tar, være?

Behovet for mål og mening handler ikke om å slippe å gjøre de kjedelige oppgavene, men om å forstå hvorfor de er viktige selv om de isolert sett får oss til å gjespe, ikke en gang, men flere. Det handler om å forstå at oppgaven er en del av et større formål for eksempel å bygge en katedral:

Det vi skal være oppmerksomme på, er om den posisjoneringen ofte går ut over andre, og om de vi har med å gjøre, vet det, men likevel fortsetter. Når de valgte sannhetene settes i system, ender de opp som bullshit det er både nyttig og viktig for oss å kjenne igjen og adressere.